HADDE STØTTE: Flere mente at forfatter Tarjei Vesaas (t.v.) og Arnulf Øverland burde blitt tildelt Nobelprisen i litteratur på 60-tallet. Foto: Johan Brun / Dagbladets bildearkiv
HADDE STØTTE: Flere mente at forfatter Tarjei Vesaas (t.v.) og Arnulf Øverland burde blitt tildelt Nobelprisen i litteratur på 60-tallet. Foto: Johan Brun / Dagbladets bildearkivVis mer

Arnulf Øverland og Tarjei Vesaas

Nordmenn på hemmelig-stemplet Nobel-liste

60-tallet kunne blitt et stort tiår i norsk litteraturhistorie.

(Dagbladet): Utenom vinneren hemmeligholdes lista over mulige kandidater til Nobelprisen i litteratur i 50 år før den offentliggjøres. Svenska Akademien har nå publisert lista over kandidatforslagene til Nobelprisen i litteratur i 1967.

Blant 70 potensielle kandidater til verdens mest høythengende litteraturpåskjønnelse, finner vi to svært kjente og sentrale navn i norsk litteraturhistorie, forfatter Tarjei Vesaas og lyriker Arnulf Øverland.

Det er viktig å presisere at det er en lang vei fra å bli foreslått til å stå igjen med prisen i hendene, og ingen vet hvordan juryen diskuterte Vesaas og Øverland videre i tildelingsprosessen, men det er på det rene at juryen selv godkjenner alle forslagene som ender på lista over kandidater.

– Brevvekslet med prins

– Jeg hørte aldri snakk om dette hjemme hos oss da han levde, så dette var en snodig og overraskende nyhet for meg. Han hadde nok synes det var moro å vite sier datteren til Arnulf Øverland, Åsil Øverland, til Dagbladet.

Hun har de siste åra holdt på med et pågående bokprosjekt om livet til sin berømte far, og forteller at det opp gjennom åra gikk brev fram og tilbake mellom Arnulf Øverland og svenske støttespillere som mente at den norske kunstneren fortjente Nobelprisen i litteratur.

– Han hadde mange venner og stor støtte i Sverige. Blant annet en kongelig kunstner, svenske Prins Eugen. Han skrev til pappa og mente at han var en klar kandidat, hevder Øverland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KANDIDAT: Forfatter Arnulf Øverland. Foto: Dagbladets bildearkiv
KANDIDAT: Forfatter Arnulf Øverland. Foto: Dagbladets bildearkiv Vis mer

– Hadde blitt glad

Ifølge lista til Svenska Akademien ble Arnulf Øverland, født 1889 i Kristiansund, foreslått som nobelkandidat av en «Herr. Johnson».

– Jeg vil tro at det er den svenske forfatteren Eyvind Johnson, han var en god venn av pappa, sier Åsil Øverland.

At Johnson nominerte Øverland kan ha vært til den norske forfatterens fordel i de videre diskusjonene, selv om han ikke mottok prisen til slutt. Johnson satt nemlig som medlem av Svenska Akademien i 19 år, fra 1957 til sin død i 1976.

Johnson satt også som medlem av Akademien da han og Harry Martinson ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1974. Valget var kontroversielt, og den harde habilitetsdebatten rundt tildelingen skal ha ledet til Martinsons selvmord i 1978, ifølge Aftonbladet.

I 1965 ble også Øverland foreslått, da av professorene Francis Bull og A.K. Winsnes fra Det norske akademi for språk og litteratur. Eyvind Johnson foreslo også Øverland i 1966, ifølge arkivet til Akademien.

Hadde Arnulf Øverland fått prisen på 60-tallet ville han mottatt hedersbetegnelsen få år før han døde i 1968.

– Pappa hadde et avslappet forhold til utmerkelser, men hadde nok blitt veldig glad for en slik pris, sier Åsil Øverland.

Nominert flere ganger

Tarjei Vesaas (1897-1970) fra Vinje i Telemark er anerkjent som en av våre viktigste romanforfattere. Han ble ifølge dokumentene til Svenska Akademien foreslått som kandidat i 1967 av følgende personer:

  • Odd Bang-Hansen, formann i Den norske forfatterforeningen
  • Johs A. Dale, professor i norsk ved Universitetet i Oslo
  • Sigmund Skard, professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo
  • Carl-Eric Thors, professor i skandinavisk språk ved Universitetet i Helsingfors (Helsinki).

En gjennomgang viser at Vesaas også ble foreslått i 1965 og 1966 av henholdsvis Dale, E. Poulenard (Strasbourg), Skard og Thors.

EKTEPAR: Halldis Moren og Tarjei Vesaas i Vinje. Foto: Johan Brun / Dagbladet
EKTEPAR: Halldis Moren og Tarjei Vesaas i Vinje. Foto: Johan Brun / Dagbladet Vis mer

– En rimelig kandidat

Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, er ikke overrasket over å finne Vesaas og Øverland på lista.

– Med tanke på hvor god han faktisk var, er Vesaas en rimelig kandidat. Han hadde allerede fått internasjonal oppmerksomhet med Venezia-prisen på 50-tallet og gitt ut mesterverkene «Fuglane» og «Is-slottet». Øverland hadde nok et mer begrenset internasjonalt publikum, men ble nominert til Nordisk råds pris i 1962. Siste del av forfatterskapet er også mindre politisk radikalt og mer allment i tonen, sier Vassenden

Det er vanskelig å vite hvor langt nordmennene kom i jurydiskusjonene, mener litteraturprofessoren.

– Ingen vet nøyaktig hva som har foregått bak de lukkede dørene til Svenska Akademien. Listen over vinnere er naturligvis sterk, men i disse årene var prisen også preget av en viss modernistisk dominans.

– Betydd mer for kulturministeren

Foran navnene til kandidater som foreslås for første gang står det oppført et kryss, ifølge dokumentene. Verken Øverland eller Vesaas hadde kryss foran navnene i 1965, noe som betyr at de også har vært foreslått tidligere.

Tre nordmenn er tildelt Nobelprisen i litteratur: Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928.

– Dersom en norsk forfatter ble tildelt prisen i 1967, hva hadde det betydd for norsk litteratur, tror du?

– Det spørs hva vi til gitte tider vektlegger som viktig. På starten av 1900-tallet var nok nasjonalfølelsen sentral. I den forstand at når vinneren var norsk kunne man se på det som en nærmest kollektiv nasjonal prestasjon. I 1967 ville det betydd noe for ideen om en moderne norsk litteratur, sier Vassenden og fortsetter:

– I vår tid tror jeg kanskje at ideen om forfatteren står sterkere enn hvor han eller hun kommer fra. Jeg tror muligens en norsk nobelpris i dag ville betydd mer for selvfølelsen til kulturministeren enn for den jevne leser.

For de ekstra nysgjerrige: Forfatter Miguel Ángel Asturias fra Guatemala ble belønnet med Nobelprisen i litteratur i 1967 «for hans fargerike diktning med røtter i folkelige karakterer og indianske tradisjoner».