PÅ EGNE BEIN: «Berre meg» er Ingebjørg Bratlands første soloplate. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
PÅ EGNE BEIN: «Berre meg» er Ingebjørg Bratlands første soloplate. Foto: Hans Fredrik AsbjørnsenVis mer

Nordstogas duettpartner på egne bein

Mykt visepop-album fra Ingebjørg Bratland.

ALBUM: Bildene av vakker, ung kvinne som løper lett over sommereng er bare en hildring, men musikken på «Berre meg» innbyr til denslags tankespinn. Sjøl om det er en stund til sola kommer tilbake.

Og - Ingebjørg Bratland synger faktisk om sommarenga allerede i andre linje i første låt, «Strandefjell», og blomeenga i låt nummer to, «Ingen som du».

Med Nordstoga Hun ble et navn for flere enn folkemusikkfolket da hun slo seg sammen med Odd Nordstoga.

Duoalbumet «Heimafrå» fikk strålende kritikker, blant annet i Dagbladet, og stakk av med en Spellemannpris i klassen for folkemusikk/tradisjonsmusikk.

De to gjorde 132 konserter sammen før de ga seg i november.

Solodebut Ganske nøyaktig ett år etter «Heimafrå» kommer solodebuten, der Nordstoga har levert én låt. Men hovedbidragsyter på albumet er popsnekkeren Espen Lind. Hvem skulle tro det?

Vel, nå er det ikke veldig mye igjen av folkemusikeren og kvederen Bratland her, enda mindre enn på «Heimafrå».

Visepop For - «Berre meg» er ei myk visepopplate, med en liten stenk av folkemusikk. Langeleiken er med, spilt av Anders Røine. Andre musikere er blant andre Per Kolstad, Børge Petersen-Øverleir, Esbjörn Hazelius og Per og Sven Lindvall. De gjør seg absolutt fortjent til lønna, og Kolstads suverene tangentarbeid fortjener en liten bonus.

Lind holder seg med ett unntak til melodilinjene. De øvrige tekstene er levert av Hilde Myklebust, Stein Versto og Ingvar Hovland - og dessuten Per Sivle («Fugl») og Ivar Aartun (salmen «Kom, Jesus, lys din fred på jord» fra 1917).

Forutsigbart vakkert Bratlands vokal er nydelig og full av varme, men sjøl om fraseringen ligger nær opp til folkemusikken, føler jeg at hun ikke helt tar ut potensialet i det popformatet hun og produsent Bjørn Nessjø har valgt. På «Er du her snart» høres hun for øvrig ut som en feminin utgave av Nordstoga, med samme frasering.

De forsiktige arrangementene på «Berre meg» innbyr ikke til de store krumspringene, og albumet blir mer forutsigbart vakkert enn utfordrende.

Fort gjort er det også. Ni låter på 32 minutter er i snaueste laget.

Nordstogas duettpartner på egne bein