Nordsvensk folklore

Sara Lidman, vinner av Nordisk Råds litteraturpris (1980 for «Vredens barn»), fortsetter på kollektivfortellingen om bygdelivet i Västerbotten.

Hovedpersonene har vi møtt før, ekteparet Rönnog og Isak Mårten. De lever i et fattig og utarmet skogbrukersamfunn lengst nord i Sverige, og har store deler av slekta boende hos seg. Her skildres hverdagsslit og kampen for å få endene til å møtes. Det oppstår mange konflikter bygdefolket imellom, og særlig rundt den hissige Rönnog. Hun er en spennende romanperson, og vekker sympati til tross for åpenbare usympatiske trekk. Husbonden Isak er godheten selv, og en uunnværlig støtte for de som står litt utenfor i bygda. Lidman fletter inn en rekke bibeltekster, et stilgrep som understreker romanmiljøets pietistiske forankring. Folket er sterkt knyttet til troen, på godt og vondt.

Ekspresjonistisk

Av og til henvender fortelleren seg til leseren i overraskende metapassasjer:

«Matnød og vannmangel tenner ikke en moderne leser!» Likevel blir nettopp nøden behandlet innstendig, men på en annen måte enn i den tradisjonelle sosialrealistiske reportasjen. Flere uventede stiltrekk dukker opp. Lidman benytter seg for eksempel av en glidende fortellerinstans. Snart er det «jeg» eller «vi», snart «han» eller «de». Hun bruker snirklete setninger som ofte mangler komma og punktum. Leseren glir med i fortellerstrømmen, og deltar i noe som best karakteriseres som en ekspresjonistisk framstilt virkelighet.

Forvirrende

Poetiske innslag fins det mange av, setninger ordnet typografisk som i dikt. Det er på det formelle planet at Lidman overrasker og imponerer. Men det er også her hun tidvis faller igjennom. Teksten er av og til for løs. Fortelleren hviler ikke, men haster raskt fra person til person, fra emne til emne. Av og til blir en rett og slett forvirret.

Likevel er det formeksperimentene som gjør at «Uskyldens øyeblikk» er et originalt og spennende bidrag i strømmen av traust skandinavisk heimstaddiktning.