«Noreg» rundt

Original skribent møter det nye «Noreg».

BOK: For halvannet år siden ba redaktøren i Dag og Tid historiker Nils Rune Langeland om å reise Norge rundt og rapportere hjem til den nynorske ukeavisa om hva han fant. Prosjektet skulle bære tittelen «Portrett av verdas rikaste og lukkelegaste land».

Nå sender Aschehoug portrettet ut i bokform: I 21 korte rapporter fra ulike steder og institusjoner landet rundt, tegner Langeland sitt øyeblikksbilde av Norge i 2007. Et så løst definert prosjekt gir stor frihet og mange muligheter, men setter også betydelige krav til originale løsninger og skarp tenkning. Langeland velger å oppsøke «det nye, demokratiske Kunnskaps-Noreg» på distriktshøgskolen i Kongsberg og undrer på om han finner «sjela åt sosialdemokratiet» på Raufoss. I Austevoll mener han å oppdage «ein eigen kvinnelig vitalitet, som er karakteristisk for strilalandet og bergensområdet», og på Sola flyplass handler han hos ei «kioskdame av frimod og i nåde» – helt uten skam «over at ho eigenleg skulle ha laga film». På rikmannshytteeldoradoet Geilo får han høre at lokale nå tjener penger «på å fortelje grisevitsar på halling til hyttefolket». Han møter bønder og fiskere på Vestlandet, litterater på Lillehammer og religiøse på Sørlandet.

Klasse og historie

Den upåklagelig kunnskapsrike Langeland er opptatt av historie, generasjonsmotsetninger og forholdet mellom før og nå. Han skriver også gjerne om klassemotsetninger og forholdet mellom elite og folk og sentrum og periferi, og kan i sin interesse for etterkrigstidas store omstillingsprosesser nå og da likne Kjartan Fløgstad.

Artiklene forfatter han i en slags impresjonistisk stil: De er blandinger av vær- og naturskildringer, intervjuer (en blanding av tilfeldige møter og avtaler med noen kjente, men flest ukjente navn) og hans egne refleksjoner. Langeland generaliserer friskt: Han skriver både om «ein småborgarleg kultur som i Oslo» og hevder at «Vestlendingen er småborgarleg av natur og hatar arbeidarkulturen». Fiendebildet hans er kjent og kjært: Hovedstaden og alt dens vesen, med vekt på «mediebiletet i Akersgata», alskens kulturradikalere og eliten på vestkanten. De mange som har hørt dette før, vil trolig også nikke gjenkjennende og litt likegyldig til Langelands kritiske refleksjoner over «den heilage nordiske kvinna», «det kvinnelege mysteriet» og myke Audun Lysbakken-menn.

Original

Likevel er «Noreg» blitt ei på sitt beste riktig leseverdig og ikke sjelden vittig bok. Langeland skriver et praktfullt nynorsk, unngår klisjeene selv når han er på sitt mest poetiske og framstår alltid som en skarp observatør og nå og da også en ganske original tenker.

Tankene Langeland gjør seg i møte med Marit Arnstad, gjør intervjuet til det morsomste og mest stimulerende jeg har lest med henne. Rapporten fra Stortinget er observant og frisk, og møtet med Arbeiderpartiets landsmøte og Martin Kolberg avføder uimotståelige one-linere som «Den elskelege fanatikaren er eit sosialdemokratisk totemdyr». Langeland utviser et særlig godt grep om små næringsdrivende i Distrikts-Norge, og jeg skulle gjerne sett ham skrive mer om fenomenet Frp og partiets velgere.