Norge - et generasjonsperspektiv

Samfunnet er et fellesskap mellom de som har levd tidligere, de som er her i dag og de som skal bidra i neste generasjon. Valgene bør derfor gjøres innenfor «evighetens perspektiv».

BÆREKRAFT: «Grep for å reversere forgjeldingen, stoppe avindustrialiseringen utenfor oljeboomen og balansere innvandringen er avgjørende for å skape langsiktig bærekraft i norsk økonomi», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Torbjørn Katborg Grønning
BÆREKRAFT: «Grep for å reversere forgjeldingen, stoppe avindustrialiseringen utenfor oljeboomen og balansere innvandringen er avgjørende for å skape langsiktig bærekraft i norsk økonomi», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Torbjørn Katborg GrønningVis mer
Debattinnlegg

Vårt forvaltningsansvar, i en tid der økonomiene omkring oss vakler, er å opprettholde en sunn økonomi for egen velferd og ta vare på den unike norske modellen. Vi må da sikre at økonomien bygger på en effektiv utnyttelse ressursene som ligger i arbeidskraften, kunnskapen, fabrikkene og naturen. Samtidig må vi hindre overoppheting som fører til høy gjeldsvekst, svak industribase og stort press på infrastruktur.

Den norske økonomien går tilsynelatende godt. Men i nær sagt alle vestlige land er det nettopp da det har vært gjort gale valg. Det har siden finanskrisens utbrudd i september 2008 blitt stadig klarere. De svakheter som er kommet til syne, skyldes feil begått mens både folk og styrende var svært fornøyde med den økonomiske situasjonen. Det viste seg å være en illusjon.

Nå er deler av det byggverket som ble skapt i etterkrigstida for å gi flest mulig et best mulig liv i ferd med å rives ned. De styrende politikere bruker krisen til å «Thatcherisere» økonomiene. Arbeidstakerrettigheter svekkes, arbeidsmarkedene liberaliseres og sikkerhetsnett bygges ned. Men krisen skyldtes ikke disse forholdene. Det skyldtes snarere det motsatte. Det skyldtes liberalisering og manglende styring i politikken. I dag brukes krisen til å gjennomføre nedbrytende politiske ideologier. Kuttene som gjennomføres i offentlig sektor, pensjoner og velferdsordninger i for eksempel EU har i motsetning til hva politikerne lovte hatt svært negativ effekt på økonomien.

Kan Norge også risikere at dagens opptur snur til nedgang, slik at vi også tyr til samme feilgrep?

At industrien todeles er det nå bred enighet om. Sentralbanksjefen tok det opp i sin årstale og regjeringen kom med tiltak for å bøte på dette i mai. Mens leverandørindustrien og alt som er innenfor oljeboomen går bra, sliter tradisjonell industri som ikke har et bein innenfor høykonjunkturen i oljesektoren. Også primærnæringene sliter. Nedleggingen av treforedlingsindustrien truer forvaltningen av skogen, økende matimport svekker norsk næringsmiddelindustri og livsgrunnlaget i distriktene, og fiskeindustrien har stadig mindre omfang i Norge.

Hva holder da dagens økonomi i gang utenfor oljeboomen? Boliger utgjør halvparten av realkapitalen i Norge. Disse omsettes i et fritt marked og mangelen på boliger gir seg utslag i boligprisene. Økte priser på bolig og en stadig større bygg- og anleggssektor, bidrar til veksten i norsk økonomi nå.

Annen realkapital omsettes i liten grad fritt. I stedet for økte priser oppleves derfor mangelen gjennom kø og slitasje. Det trengs investeringer i vei, bane, elektrisitetsforsyningen, vann og avløp, offentlige skoler, sykehjem og sykehus. Med dagens innvandring på drøye 1 prosent årlig, som er Europas høyeste, kreves det mye ny infrastruktur og boliger. Konsekvensen av dagens innvandring må håndteres med kløkt slik at dette ikke overstiger vårt lands integreringsevne og mulighet til å svare på etterspørselseffektene av slike bølger. Også her kreves balanse og et lengre perspektiv.

Samtidig presser høye eiendomspriser familieøkonomien i flere ledd. Det fører til at gjelda i norske husholdninger er historisk høyt og er nå Europas tredje mest forgjeldede etter Nederland og Danmark. Forskjellen er at i Norge så stiger gjelda fortsatt, mens den synker i de øvrige landene. Gjeldsveksten i Vesten startet på 1980-tallet med deregulering og nådde taket en generasjon seinere rundt 2010. Slik gjeldsbasert økonomisk vekst kan bare skje hver annen generasjon. Generasjonen imellom må betale ned gjelda. Men i Norge har vi ikke gitt oss ennå, ei heller lært av verden rundt oss vi tror fortsatt boligprisene ikke kan falle og at lønnsveksten vil lette framtidig gjeldsnedbetaling. Dette er dessverre helt i utakt med den virkelighet andre land har opplevd.

Det er med andre ord grunnleggende svakheter ved norsk økonomi i dag som vi overser. Og jo lenger man overser dette, jo lengre tid vil det ta å håndtere problemene som oppstår. Da løses de ikke lenger av de som har bidratt mest, men overlates til det som kommer etter, samtidig som forrige generasjons byggverk blir revet ned.

Samtidig oppstår det en fare for at den norske modellen kan svekkes gjennom responsen i en nedtur. VI har sett at velferdsordninger og nødvendige investeringer for framtidig konkurransekraft bli kuttet over hele Europa. En tilsvarende svekkelse av den norske modellen ville være at stort tap både nasjonalt og internasjonalt. Den norske modellen gir sosial mobilitet og sosial sikkerhet kombinert med et omstillingsdyktig næringsliv. Denne modellen viser en retning ut av det uføret som store deler av Vesten nå er opp i. Derfor må modellen sikres gjennom vanskelige perioder. Vi må vise at sosial sikkerhet og lav ulikhet er en suksessoppskrift også i vanskelige tider.

Vi trenger en åpen og fordomsfri debatt om hva som skjer i norsk økonomi. Det vil tjene oss til liten ære om vi unnlater å ta grep mens det ennå var tid, til tross for erfaringene knyttet til krisene i landene rundt oss. Grep for å reversere forgjeldingen, stoppe avindustrialiseringen utenfor oljeboomen og balansere innvandringen er avgjørende for å skape langsiktig bærekraft i norsk økonomi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.