Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Norge - fortsatt en reise verd?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TURISME: I dag offentliggjør National Geographic sin første rankingliste over klodens fineste og mest velholdte Verdensarvsteder. En plassering nær toppen betyr millioner av turismekroner, mens «taperne» sitter igjen med svarteper. Vil norske Unesco-steder klare å hevde seg? National Geographics 2004-rangering av klodens mest attraktive reisemål, der norske fjorder nådde helt til topps, betydde millioner i gratisreklame for turist-Norge. Nå er konkurransen hardere - fra Kheopspyramiden og Manhattans frihetsstatue til Den kinesiske mur og incabyen Machu Picchu. Vil fjordene holde mål under blikket til National Geographics strenge internasjonale ekspertpanel? Uansett vil kåringen være en vekker, ikke bare for Norge, men for reisemål over hele verden. Hvor godt tar vi egentlig vare på klodens kultur- og naturseverdigheter, årlig truet av flere milliarder turister?

UNESCOS LISTE består av kultur- og naturskatter som har «universell betydning» for menneskeheten. I en Dagbladet-kommentar i fjor med tittelen «Varslet Mareritt» pekte John O. Egeland nettopp på utfordringene som venter når en global turismeindustri på 11% av vår klodes BNP vil fordoble seg i løpet av et drøyt tiår.Samtidig er reiselivsnæringen i Norge blitt større enn både landbruk og fiske. Bruk av jord til fritidsbeskjeftigelser kaster nesten like mye av seg som å dyrke frem landbruksprodukter. Mens hvert 9. menneske globalt arbeider direkte eller indirekte med reiseliv, gir bransjen jobb til 126.000 nordmenn. I følge Nærings- og Handelsdepartements ferske Handlingsplan for reiseliv skal antall turister i Norge øke fra 3,5 til 4,5 millioner innen 2010.

EGELANDS varslete mareritt kan bli virkelighet dersom vi ikke innser at bevaring og turisme står i et stadig sterkere gjensidig avhengighetsforhold til hverandre: Uten livskraftig kultur og natur mister turismen mye av sin drivkraft, mens turismen kan sørge for ressurser som gir lokalsamfunn overlevelsesevne.Det finnes få midler til å stanse turismens vekst, men det eksisterer en rekke alternativer til å styre den i en bærekraftig retning. Samtidig har stadig flere fått øynene opp for hvordan reiseliv påvirker - og blir påvirket av andre næringer, både i positiv og destruktiv retning. National Geographics geoturisme-redaktør Jonathan Tourtellot sendte ut varselssignaler under sitt Norgesbesøk i fjor: «Norge, som andre land, må slutte å telle gjester som tegn på suksess. Ikke spør hvor mange turister dere vil ha, men hva slags turisme,» uttalte han.

GEOTURISME, som nå er blitt en del av norsk turismevokabular, tar sikte på å «ivareta, forsterke og fremheve et steds lokale egenart - miljø, kultur, estetikk, kulturarv - samtidig som det kommer lokalsamfunnet til gode.» Som sådan er den skreddersydd til å verne om Unescos verdensarvverdier.Ordfører Arne Sandnes i Norddal kommune, nærmeste nabo til Geirangerfjorden, er levende opptatt av dette: «For en kommune som vår, gir Verdensarvstatus større selvtillit og selvfølelse. Vi vet fra andre land at et Verdensarvsted som regel har færre problemer med fraflytting enn plasser som ikke står på Unesco-listen.»

I SOMMER uttrykt erfarne turistguider bekymring over eksosskyene som i blant «la seg som et lokk» over fjordene. Undersøkelser viste at Geirangers luftkvalitet er på nivå med europeiske storbyer når flere cruiseskip ankommer samtidig. Men eksosen tilslører en mer fundamental utfordring:To av de raskest økende segmenter av internasjonal reiseindustri er i dag kultur/ naturopplevelser og cruiseferie. I Norge, som andre steder, er de på kollisjonskurs - og ingen synes å stå ved roret. I Venezia, beskrevet som en «forpestet maurtue» sommerstid, er forholdet mellom byens befolkning og antall besøkende hele 1:250. For Geiranger er forholdstallet omtrent det samme. En ny generasjon cruiseskip begynner å besøke våre breddegrader land, med lugarplass til over fem tusen passasjerer. «Hvordan vil norske fjorder takle presset?» spurte BBC World i et av sine reiseprogram nylig. Det haster for norske kystreisemål i fjord-Norge å invitere til dialog om hvor mange passasjerer skal slippes i land, hvorhen og når, og til hvilken pris.

DEN SÅKALTE «opplevelsesøkonomien» setter verdens reisemål øverst på plakaten. Vi må venne oss til at det etter hvert vil koste å besøke stadig flere av Unescos severdigheter, selv de naturskapte. For at turismen skal få bærekraft, må vi innse at den har tærekaft. Og den må være med og betale regningen for sporene den setter.