Antarktis: EU vil verne Weddelhavet utenfor Dronning Maud land. Slik Norge nå opptrer settes verneprosessen i fare, mener artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix
Antarktis: EU vil verne Weddelhavet utenfor Dronning Maud land. Slik Norge nå opptrer settes verneprosessen i fare, mener artikkelforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Miljøvern:

Norge blokkerer Antarktis-vern

Norge stikker kjepper i hjulene for viktig, internasjonalt vern i Antarktis.

Meninger

Mens Erna Solberg reiser verden rundt og snakker om verdien av havet, er det Tyskland, Storbritannia og andre europeiske land som jobber for vern av havet i Antarktis. Mens EU har foreslått å verne det unike Weddelhavet utenfor Dronning Maud land, blokkerer regjeringen Solberg prosessen.

Denne måneden fant Greenpeace mikroplast i Antarktis. Dette understreker behovet for å sikre områder i Antarktis mot menneskelig fiskeriaktivitet. I oktober behandles verneforslaget av Den Antarktiske havkommisjonen (CCAMLR).

Truls Gulowsen, leder, Greenpeace Norge
Truls Gulowsen, leder, Greenpeace Norge Vis mer

Forskere fra det tyske Alfred Wegner-instituttet har brukt mer en fire år på å forberede verneforslaget. Enorme mengder med forskningsmateriale er gjennomgått. At Weddellhavet er unikt, er det ingen tvil om. Her lever adeliepingvin, kongepingvin, hval og sel som ikke finnes andre steder.

Halvard Raavand, politisk rådgiver, Greenpeace Norge
Halvard Raavand, politisk rådgiver, Greenpeace Norge Vis mer

I mange år har drivisen gitt Weddelhavet et naturlig vern. Men ny teknologi og klimaendringer kan sende industrifiskeflåten inn i området. Derfor haster det med vern. Likevel avvises det tyske verneforslaget på arrogant vis av norske myndigheter. En kan spørre seg hvorfor? Er det gammel norsk ishavsimperialisme som slår inn?

Da statssekretær Audun Halvorsen (H), ble intervjuet av NRK om saken uttalte han: "Vi har verdas best forvalta fiskeristammar i Norskehavet og Barentshavet, og det er ein forvaltingskultur som vi også tar med oss til havområda ved Antarktis.”

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk forvaltningskultur i denne sammenheng handler, som Halvorsen er inne på, ikke om marint vern, men om såkalt “balansert forvaltning.” Målet er å kunne kartlegge ressursgrunnlaget, les krillbestanden, så godt at man kan sikre videre ressursutnyttelse, gjennom bestandsmål og kvoter.

Det er å bemerke at Norge allerede har verdens største krillfiskeflåte, og at regjeringen nylig delte ut nye krill-konsesjoner.

Og regjeringen dobbeltkommuniserer. De sier de jobber for vern, men tar sjeldent i bruk det internasjonalt anerkjente begrepet marine protection area (MPA). I stedet snakker regjeringen om ”områdebasert vern.” En slik definisjon gir rom for en norsk tolkning av vernebegrepet, der områdevern ikke skal begrense ressursutnyttelse.

Det fremkommer også av St.meld 32, om norske interesser i Antarktis. Ifølge meldingen bør CCAMLR “legge til grunn ei økosystembasert forvalting der vern og ansvarleg bruk av levande marine ressursar i Antarktis kan sjåast i samanheng og balanserast på ein god måte.”

Dette bryter helt med EUs forslag. I stedet planlegger regjeringen et norsk forskningstokt til Weddellhavet på nyåret 2019, vel vitende om at dette er etter at verneforslaget er behandlet av CCAMLR. Det er altså «områdebasert vern» basert på “ansvarlig bruk av levende marine ressurser” regjeringen egentlig jobber for, og ikke marine verneområder (MPAs) for å beskytte miljøet.

I 2014 anbefalte 6000 forskere på IUCN World Parks-kongressen, at 30 prosent av verdens hav burde vernes. Weddellhavet i Antarktis er et fantastiske sted å starte. Resten av verden vil aldri godta at norsk forvaltningskultur eksporteres til et havområde Norge ikke har noen som helst suverenitet over.

Det er interessant å se hvordan Norge er raskt ute med å foreslå vern av områder vi ikke har interesser eller kontroll over, som regnskogen, mens man spiller realpolitisk kortspill om ressursgrunnlaget i Antarktis. Slik Norge nå opptrer setter vi verneprosessen i fare. Vi ber regjeringen innstendig om å snu.