RUSDEBATT: Til nå har både Venstre, Miljøpartiet de Grønne, Høyre, SV, Rødt og Arbeiderpartiet alle fremhevet Portugal som et foregangseksempel for en tryggere ruspolitikk. Men rammene for den portugisiske modellen har vært tema for diskusjon, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
RUSDEBATT: Til nå har både Venstre, Miljøpartiet de Grønne, Høyre, SV, Rødt og Arbeiderpartiet alle fremhevet Portugal som et foregangseksempel for en tryggere ruspolitikk. Men rammene for den portugisiske modellen har vært tema for diskusjon, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt. Ruspolitikk

Norge bør følge Portugals eksempel

Det har gått 16 år siden Portugal sluttet å straffe sine rusmiddelbrukere, og resultatene er gode. Det er på tide å lære av landets modige vending i narkotikapolitikken.

Meninger

Lørdag 6. mai avholdt Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) sin første interne konferanse for medlemmer og støttespillere. Lokalene til Humanistskolen i Oslo var fylt opp av studenter og representanter fra forskjellige politiske partier, universiteter og medieinstitusjoner. Konferansen fokuserte på strategier rundt regulering av rusmidler, et tema som også blir stadig mer aktuelt her til lands.

På årets politiske landsmøter har flere av landets største politiske partier vedtatt at de vil gå inn for å endre den norske narkotikapolitikken. Dette gjenspeiler også situasjonen internasjonalt, der stadig flere land går bort fra den tradisjonelle narkotikakrigen til fordel for andre strategier. Inntil videre er Norge blant landene som har beholdt føringene fra USAs mislykkede narkotikakrig.

Til nå har både Venstre, Miljøpartiet de Grønne, Høyre, SV, Rødt og Arbeiderpartiet alle fremhevet Portugal som et foregangseksempel for en tryggere ruspolitikk. Men rammene for den portugisiske modellen har vært tema for diskusjon. Blant annet henviser Arbeiderpartiet også til Portugal, men ønsker å inkludere en hjemmel som åpner for å straffe personer «som ikke kan sies å ha et rusproblem». Holdningen viser at tvangstiltak fremdeles kan prioriteres mot landets rusmiddelbrukere.

I Norge har bastante stemmer fra avholdsbevegelsen skapt forvirring rundt Portugal-modellen. Nylig hevdet Mina Gerhardsen og Kenneth Arctander at portugisisk praksis bl.a. er at brukerdoser beslaglegges, og at brukere må møte fremfor en nemnd som ilegger dem en rekke sanksjoner. Dette er spekulative påstander. Portugisiske myndigheter tillater oppbevaring av relativt mange brukerdoser for de fleste stoffer. Landet nemndbehandler relativt få brukere, og ilegger ikke noen reaksjon overfor de aller fleste som møter for nemnden. Portugisisk politi har heller ikke hjemmel til å slå ned på rusmiddelbruk som ikke skjer på offentlig sted.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette budskapet ble fremmet av Fátima Trigueiros, Rådgiver for SICAD, Portugals direktorat for koordinering av narkotika- og alkoholmisbruk, som var invitert til konferansen for å skape klarhet rundt landets ruspolitiske modell. Allerede i 2001 innførte portugisiske myndigheter en ruspolitisk reform som endret status på bruk og besittelse av narkotika fra en straffbar forbrytelse, om til en forseelse. Dette innebar at de tidligere juridiske sanksjonene bot og fengsel ble erstattet med administrative sanksjoner, der brukere må møte foran en tverrfaglig nemnd om de skulle bli arrestert med narkotiske stoffer til eget bruk.

Overdosedødsfallene i Portugal har blitt kraftig redusert. Det samme har tallene for bruk. Trigueiros la frem statistikk som viser at Portugal har hatt en sterk reduksjon i overdosedødsfall siden 2001, og vistesamtidig til at registreringen gjøres bredt. Dette står i kontrast til påstander om at grundig registrering er årsaken til at Norge er på europatoppen i antall narkotikarelaterte dødsfall. Trigueiros nevnte også at den aksepterte grensen for besittelse var satt til ti dagers forbruk, med mål om å redusere brukernes kontakt med kriminelle miljøer. Portugisere som blir tatt med narkotika og må møte foran en slik nemnd, oppfordres til å snakke om sitt liv og reflektere rundt egen rusmiddelbruk. Ifølge Trigueiros er tiltaket populært blant de aller fleste av brukerne.

Den portugisiske reformen ble ansett som risikabel da den ble innført. I dag er den internasjonalt anerkjent som en suksess, og representanter fra en rekke land besøker nå Portugal årlig for å lære mer om landets ruspolitiske modell. Til Norge gjøres ingen slike reiser. Det nærmeste vi kommer er turister som reagerer på den uheldige helsetilstanden til de rusavhengige som er synlige i bybildet.

I Norge sitter også en rekke narkotikabrukere fengslet, etter at de har mislykkes med å betale bøtene de har fått for bruk og besittelse. I Portugal er også bøter en mulig sanksjon, men dette skjer i ytterst få tilfeller, og medfører ingen risiko for fengsling om boten ikke betales. Vi har mye å lære.

På konferansen var også Steve Rolles, representant for den britiske tenketanken Transform, til stede. Rolles har bl.a. bidratt til modellen for den kommende Canadiske cannabisreformen, og viste til at det per i dag er over 30 land på ulike kontinenter som har iverksatt narkotikapolitiske reformer for å myke opp sine lovverk. utviklingen kommer som følge av anbefalinger fra FN og Verdens helseorganisasjon (WHO), og Rolles understrekte at slike forbud, mot bruk og besittelse, primært kriminaliserer mennesker, og ikke rusmidlene man ønsker å få bukt med.

Norge er fremdeles et land som behandler rusmiddelbrukere svært strengt. Rolles’ budskap ligner i stor grad på det som ble fremmet av Johan Hari, forfatter av «Chasing the scream», da han besøkte Oslo i 2015. Hari ba Norge om å snarest innføre en såkalt Good samaritan-lov, som medfører at brukere som ringer etter medisinsk hjelp skal slippe å møte straff når de kontakter myndighetene i forbindelse med overdose eller andre problemer. Men ingen slike forslag har blitt fremmet her til lands siden den gang. I Canada ble en slik lov innført i forrige uke. Igjen blir Norge hengende etter.

Det råder stor spenning om hvorvidt norske politikere er klare for å innføre en tryggere ruspolitikk, eller i det minste en reform som vil kunne redusere skadene fra samfunnets rusmiddelbruk. Her har forbudspolitikken feilet totalt, og behovet for nye løsninger er akutt. Vil Norges nye ruspolitikk handle om skadereduksjon, eller straffetiltak? Vi venter i spenning.