STOPPER IKKE: Fortsatt strømmer flyktningene til Hellas og Italia. Bildet viser ei syrisk jente som sammen med en rekke andre flyktninger holder til på stranda på øya Chios i Hellas. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB Scanpix
STOPPER IKKE: Fortsatt strømmer flyktningene til Hellas og Italia. Bildet viser ei syrisk jente som sammen med en rekke andre flyktninger holder til på stranda på øya Chios i Hellas. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB ScanpixVis mer

Flyktningkrisa:

Norge bør øke asylkvota nå

De 64 mottakene som er lagt ned kunne blitt brukt til å ta imot flere asylsøkere som sitter fast i forferdelige forhold i Hellas og Italia.

Meninger
Anders Sørlien Vis mer

Høsten 2015 ble EU-landene enige om å relokalisere 160.000 av flyktningene som befant seg i Hellas og Italia i løpet av to år. Norge inngikk da en avtale med EU om å hente 1500 av disse. Status i dag, to måneder før avtalen løper ut, er at bare litt over 20.000 av de 160.000 er blitt relokalisert. Bare tre land har oppfylt sin kvote – Malta og de to EØS-landene Norge og Liechtenstein. Flere land har ennå ikke tatt imot én eneste asylsøker gjennom ordningen.

Fortsatt sitter over 60.000 asylsøkere fast i Hellas, og hjelpeorganisasjoner rapporterer om kritiske forhold for disse – og særlig for barna. Det rapporteres om selvskading blant barn helt ned i niårsalderen, selvmord, selvmordsforsøk og grov utnyttelse av barn.

I Italia ligger antall ankomster an til å bli høyere enn noensinne. Så langt i år har 93.000 ankommet over Middelhavet fra Libya, en økning på 20 prosent fra i fjor. Kapasiteten i landet er sprengt, og de har bedt andre europeiske and om å gjøre mer for å hjelpe. Tyskland har fulgt opp ved å love å ta imot 3000 flere asylsøkere fra Italia enn tidligere planlagt.

Til Norge har det kommet 2380 asylsøkere så langt i år, og 52 prosent av disse er relokalisert fra Hellas og Italia. Det har ikke kommet færre asylsøkere til Norge siden 1990-tallet, og UDI har derfor lagt ned totalt 64 mottak hittil i år. Dette utgjør mange arbeidsplasser rundt omkring i landet, og ikke minst er det mottaksplasser som kunne ha blitt brukt til å ta imot flere asylsøkere som sitter fast i forferdelige forhold i Hellas og Italia.

Jeg jobber som frivillig på Refstad transittmottak i Oslo, der de fleste av de relokaliserte flyktningene, i all hovedsak fra Eritrea og Syria, har vært innom før de har blitt sendt videre til ordinære asylmottak rundt omkring i landet. Flere har oppholdt seg så lenge som to år i Hellas og Italia, og de er tydelig preget og forteller om umenneskelige forhold. Men de forteller også en annen historie, nemlig om en enorm lettelse og takknemlighet over å være her og for å endelig være trygge. Ikke minst er det fint å se utviklingen hos barna, fra å være apatiske og innesluttet da de kom, til å være fulle av lek og energi, slik barn skal være, noen uker senere.

Vi klarer ikke å hjelpe eller ta imot alle, men jeg kan bekrefte at det nytter for de få det gjelder. At vi kan og bør hjelpe noen, er det liten tvil om, ikke minst for å avhjelpe nærområdene – som i dette tilfellet er ferielandene Hellas og Italia.

Det er ikke greit å la være å hjelpe, bare fordi ingen andre gjør noe. Tvert imot blir det enda viktigere. Det er som når noen faller om på gata og alle går forbi eller står og ser på. Da må Norge være den som går bort og hjelper til.

Norge bør derfor gå foran, sammen med Tyskland, og øke kvoten relokaliserte flyktninger fra Hellas og Italia. Fordi det er mennesker som har falt om og som trenger hjelp. Fordi det er vår plikt som medmennesker. Fordi vi kan.

Det nærmer seg valg i Norge, og som Jan Egeland nylig skrev i en kronikk, håper jeg noe av valgkampen kan fokusere litt mindre på økt offentlig forbruk eller privat kjøpekraft hjemme og noe mer på den drøye milliarden medmennesker som lever i eller trues av katastrofer, kriger og kriser.

Partiene som tar opp dette gjør i hvert fall en innsats for å sikre seg min stemme ved høstens valg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook