PÅ INSPEKSJON: Offiserer gjør honnør når generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, inspiserer den amerikanske anti-missil stasjonen Aegis Ashore i Develsu, Romania, 12. mai 2016. Foto:  AFP PHOTO / DANIEL MIHAILESCU
PÅ INSPEKSJON: Offiserer gjør honnør når generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, inspiserer den amerikanske anti-missil stasjonen Aegis Ashore i Develsu, Romania, 12. mai 2016. Foto:  AFP PHOTO / DANIEL MIHAILESCUVis mer

Norge bør ta hensyn til Russland, og ikke knytte seg til NATOs missilforsvar

Det er ikke slik at Russland skal få lov til å diktere norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Men det er uklokt av et lite land som grenser til en stormakt, ikke å lytte til stormaktens legitime sikkerhetsinteresser.

Meninger

Regjeringen vurderer for tida om Norge bør slutte seg til NATOs missilforsvar, og har oppnevnt en ekspertgruppe som består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt og det amerikanske Missile Defence Agency, som skal gi råd om hvordan Norge eventuelt kan bidra. Gruppen skal levere sin anbefaling innen utgangen av året. Jeg går ut fra at Marinens fregatter vil være aktuelle kandidater. Etablering av det amerikanske områdeluftvernsystemet THAAD på Evenes har også vært nevnt. Det samme har Globus-radaren i Vardø.

Partiene på Stortinget har vært delt i denne saken. Spørsmålet er hva som egentlig er problemet, og hvorfor ikke installasjon av radarer som kan oppdage innkommende ballistiske missiler, og raketter som kan skyte dem ned før de når målet, er entydig positivt og et netto bidrag til økt norsk sikkerhet.

Det viktigste motargumentet, rent allment, er at missilforsvaret vil virke rustningsdrivende og øke faren for atomkrig. Kilden til Russlands og USAs avskrekking av hverandre er strategiske atomvåpen, som leveres ved hjelp av ballistiske missiler. Under den kalde krigen var Sovjetunionen NATO overlegen i konvensjonelle styrker. NATO måtte ty til avskrekking av et konvensjonelt sovjetisk angrep med å true med atomvåpen i henhold til førstebruksdoktrinen. I dag er NATO Russland overlegen konvensjonelt, og Russland rasler med atomsabelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der to parter truer hverandre med atomvåpen, og en av partene forsøker, eller lykkes med, å skaffe seg et overtak over motparten ved å skaffe seg et effektivt forsvar mot ballistiske missiler, vil det kunne forårsake et rustningskappløp. Det kan også øke faren for et forkjøpsangrep. Den part som ser at motparten er i ferd med å gjøre seg usårbar, kan bli fristet til å angripe før det er for sent. For den part som tror seg overlegen, kan terskelen for å ty til atomvåpen bli betydelig lavere. Dette var bakgrunnen for ABM-avtalen mellom USA og Sovjetunionen på 1970-tallet. Henry Kissinger sa det slik: «Ved å begrense antall forsvarssystemer mot ballistiske missiler, vil ABM-avtalen ikke bare fjerne en kilde til potensielt farlig defensivt rustningskappløp, men reduserer også insentivet til å utplassere flere offensive våpen.»

Det viktigste motargumentet fra norsk side, er at Russland er så sterkt imot, og betrakter det som en truende handling fra USAs side. Det er ikke slik at Russland skal få lov til å diktere norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. På den annen side er det uklokt av et lite land som grenser til en stormakt, ikke å lytte til stormakten og veie hensynet til stormaktens legitime sikkerhetsinteresser slik de fortoner seg fra stormaktens ståsted, inn i sine forsvars- og sikkerhetspolitiske disposisjoner. Det var denne tankegangen som lå under Norges lavspenningspolitikk under den kalde krigen, med atompolitikken, basepolitikken og de selvpålagte begrensningene på allierte øvelser i Norge. Det var riktig politikk den gang og det er riktig politikk i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook