NORGE MÅ HJELPE: Ved å gjøre dette til en årlig kvote vil det være en løsning som gjør at Norge håndterer krisa på en ansvarlig måte så lenge den pågår, skriver Bjørnar Moxnes (bildet) og Odd-Arild Viste. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
NORGE MÅ HJELPE: Ved å gjøre dette til en årlig kvote vil det være en løsning som gjør at Norge håndterer krisa på en ansvarlig måte så lenge den pågår, skriver Bjørnar Moxnes (bildet) og Odd-Arild Viste. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Flyktninger:

Norge bør ta imot 20 000 overførings­flyktninger i året

Norge må bli med på dugnaden.

Meninger

Dagbladets leder 25. juli kritiserer norske politikeres egoisme i møtet med flyktningkrisen i Italia, og etterlyser vilje til en felles europeisk dugnad. Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre avviser nye tiltak for å hjelpe flyktningene som er havnet hos vår europeiske nabo i sør. Vi i Rødt stiller oss helhjertet bak Dagbladets kritikk, og mener Norge bør kunne ta i mot 20 000 overføringsflyktninger i året.

«Flyktningkrisen er der allerede. Den er global, og den er svær. Den lar seg ikke stoppe i nærmeste fremtid», uttalte NUPI-forsker Morten Bøås til NTB 24. juli. I følge FN var 65,5 millioner mennesker på flukt i verden ved inngangen til 2017. Over 11,5 millioner av disse er syrere, hvorav 5 millioner er utenfor landets grenser. Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt. Vi vet altså at millioner av mennesker er i en svært kritisk situasjon og vi vet at situasjonen vil vedvare. Det norske svaret må derfor være både ansvarlig og langsiktig, og ikke minst – det må være konkret.

I første rekke mener vi Norge må ta et ansvar overfor de menneskene som er på flukt fra krig og elendighet. Det er ikke mer enn et par generasjoner siden nordmenn trengte trygge havner. Millioner av flyktninger lever i uverdige forhold i flyktningleire rundt omkring i Midtøsten og i Europa. Dette kan vi gjøre noe med. Vi kan bidra til å avslutte det uverdige europeiske svarteper-spillet som nå pågår ved å gå foran med et godt eksempel.

I første rekke kan de 20 000 overføringsflyktningene hentes fra Hellas og Italia. I neste runde kan de komme fra leire i Midtøsten. Ved å gjøre dette til en årlig kvote vil det være en løsning som gjør at Norge håndterer krisa på en ansvarlig måte så lenge den pågår. Det er ikke ansvarlig å møte langvarige kriser med strakstiltak og engangsløsninger, som norske maktpolitikere så langt dessverre har begrenset seg til med asylforliket i stortinget.

For det andre må det være en løsning som er ansvarlig sett opp i mot hva staten og vi som samfunn kan håndtere. I 2015 tok Norge i mot i overkant av 30 000 asylsøkere. Dette var mye i forhold til året før, men ikke dramatisk mye sett opp i mot tidligere topper. I 2002 var det 17 500 asylankomster til Norge. Sett i forhold til befolkningstallet i landet den gangen utgjorde de som kom bare en 0,2 % mindre andel av befolkningen (0,4 %) enn de som kom i 2015 (0,6%. Kilde: SSB). I 2009 var det 17 000 asylankomster, uten at media og politikere ble grepet av panikk. Situasjonen i 2015 var åpenbart krevende, men den ble håndtert.

NRK meldte i september fjor at 34 % av norske borgere på en eller annen måte aktivt hjalp flyktningene. I tillegg gjorde stat og kommuner en stor innsats. Mottaksstrukturen ble bygd opp i rekordfart, og alle asylsøknadene ble behandlet i løpet av 2016.

Nå er mottaksstrukturen som ble bygget opp i løpet av 2015 i ferd med å bli bygget ned igjen. Kun 3460 asylsøkere kom til Norge i 2016, mens krisen globalt utspilte seg med uforminsket styrke. Dette er en trist gjenspeiling av at Norge ikke tar sitt ansvar. I tillegg meldes det om, blant andre fra Tvedestrand, at de få ankomstene skaper økonomiske problemer for kommunene. I 2015 var oppbyggingen av mottaksplasser nærmeste panisk. Ingen visste når tilstrømmingen av asylsøkere ville avta.

En planmessig oppbygging av mottaksstrukturen, som kan håndtere 20 000 overføringsflyktninger årlig i tillegg til asylankomstene, vil skape en forutsigbar situasjon både for staten og kommunene. Skjer oppbyggingen i offentlig og ideell regi sikrer en i tillegg at alle pengene går til det de var ment til.

Å hente overføringsflyktninger til Norge innebærer å hjelpe mennesker som allerede er på flukt, og vil ikke uten videre føre til at flere asylsøkere velger å komme til Norge på egen hånd. Men det vil bety noe helt enormt for de menneskene det gjelder. Vi tror at den fantastiske solidariteten helt vanlige mennesker i Norge utviste i 2015 gjenspeiler en klar vilje til å delta i den globale og europeiske dugnaden som trengs så sårt akkurat nå. Men det forutsetter at politikerne går foran. Tør du det, Jonas Gahr Støre?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook