STOR MANGEL: Myndighetene har mer enn dobbelt så mange skoler for gutter som for jenter. Mange familier lar jentene sine gå på skolen bare hvis de har en kvinnelig lærer, men i halvparten av Afghanistans provinser er færre enn 20 prosent av lærerne kvinner, skriver Human Rights Watch om skolesituasjonen for unge jenter i Afghanistan. Foto: Paula Bronstein / Human Rights Watch
STOR MANGEL: Myndighetene har mer enn dobbelt så mange skoler for gutter som for jenter. Mange familier lar jentene sine gå på skolen bare hvis de har en kvinnelig lærer, men i halvparten av Afghanistans provinser er færre enn 20 prosent av lærerne kvinner, skriver Human Rights Watch om skolesituasjonen for unge jenter i Afghanistan. Foto: Paula Bronstein / Human Rights WatchVis mer

Jenters utdanning:

Norge bør tale afghanske jenters sak

Mer må gjøres for jenters skolegang i Afghanistan.

Meninger

Bare rundt halvparten av Afghanistans jenter går noensinne på skolen. I 12-15 års alderen står to tredjedeler av dem utenfor skolen. 85 prosent av elevene som ikke går på skolen i Afghanistan er jenter. Enda verre er det at antallet jenter som går på skolen faller.

Afghanske jenter står akkurat nå overfor en krise, viser en fersk rapport fra Human Rights Watch. Norge kan handle og gjøre en forskjell.

Ifølge afghanske myndigheters egen statistikk falt antallet jenter i skolen i fjor i 32 av landets 34 provinser. Tallet på gutter som går på skolen falt også, men ikke så dramatisk - og andelen elever som er kvinnelige faller i noen deler av landet. Denne statistikken reflekterer høyst sannsynlig trender som begynte for flere år siden, ettersom myndighetene ikke teller et barn som ikke innskrevet på skolen før de har vært helt fraværende i mange år.

Sikkerheten i Afghanistan blir stadig verre, og det er en av grunnene til at jenter opplever det som vanskeligere å gå på skolen. Men dette er ikke hele historien. Afghanistans offisielle skolesystem - som Norge og andre giverland bidrar tungt økonomisk til - har gjort en mye bedre jobb med å utdanne gutter enn jenter, og på noen områder diskrimineres jenter åpenlyst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Myndighetene har mer enn dobbelt så mange skoler for gutter som for jenter. Mange familier lar jentene sine gå på skolen bare hvis de har en kvinnelig lærer, men i halvparten av Afghanistans provinser er færre enn 20 prosent av lærerne kvinner. 60 prosent av skolene mangler toaletter, og mens alle barn trenger å ha adgang til toaletter på skolen, er det mer sosialt akseptabelt for gutter å urinere utendørs ennfor jenter, selv i land som er mindre konservative enn Afghanistan.

Et system med lokale skoler drevet av ikke-statlige grupper, som prioriterer jenter og som Norge også har bidratt til å finansiere, står i fare på grunn av manglende interesse fra myndighetene og givere som trekker seg ut. Uten disse skolene, vil mange tusen jenter ikke få grunnskoleopplæring.

Taliban-regjeringen som ble styrtet i 2001, nektet jenter å gå på skolen. Etter at dette styret falt, var Norge blant landene som lovte å stanse undertrykkelsen av afghanske kvinner og jenter. Norge har investert mye i utviklingshjelp til Afghanistan og satt utdannelse for jenter som en prioritet for denne bistanden.

Norge har også gått foran med å finansiere utdannelse globalt, og ledet prosessen med å utvikle erklæringen om trygge skoler, Safe Schools Declaration, en gjensidig politisk forpliktelse der landenes regjeringer uttrykker støtte til vern om studenter, elever, lærere, skoler og universiteter mot angrep i krigstider.

På grunn av sin langvarige støtte til utdannelse for afghanske jenter, både i regi av afghanske myndigheter og av ikke-statlige grupper, er Norge vel plassert for å drive den pågående diskusjonen blant donorer.

Etter 16 år i Afghanistan er giverland og organisasjoner blitt utmattet. Andre globale kriser overskygger situasjonen der, og noen land som tidligere gikk i bresjen for jenters skolegang i Afghanistan, er mindre aktive i dag.

Sterkere røster behøves for å vende donorenes oppmerksomhet tilbake mot jentenes utdannelse i Afghanistan, forlange ansvarlighet av den afghanske regjering i bruken av bistandspenger og sikre at suksessen til lokalt baserte skoler ikke blir oppgitt.

Mange av jentene som ikke går på skolen og foreldrene deres, som jeg har snakket med, kjemper desperat for sin utdannelse midt i en eskalerende væpnet konflikt. Giverlandene og den afghanske regjeringen bør sette iverk en del tiltak omgående, slik at disse jentene kan få gå på skolen.

Statsminister Solberg, utenriksminister Søreide, utviklingsminister Astrup, Norad-direktør Lomøy og norske representanter i Kabul kan være mektige røster for afghanske jenter. Det er helt avgjørende for dem at Norge tar lederskap i denne saken.