Norge, en pussig øy

Finansminister Sigbjørn Johnsen frykter at 20000 nordmenn kan miste jobben hvis det går galt i Europa. Da rakner det, skriver Stein Aabø.

BOLIGPRISER: Norges Bank er bekymret for norske husholdningers gjeldsbelastning. Den kan være for høy hvis det inntreffer økonomiske sjokk.

Foto: Nina Hansen
BOLIGPRISER: Norges Bank er bekymret for norske husholdningers gjeldsbelastning. Den kan være for høy hvis det inntreffer økonomiske sjokk. Foto: Nina HansenVis mer

Mens USA sliter og EU vakler, snakker norske makroøkonomer om vekst og gryende høykonjunktur. Er vi på samme planet? Ikke akkurat nå. Men kanskje om litt. For norsk økonomisk vekst er også forbrukerdrevet. Og det skyldes rekordlave renter, god reallønnsutvikling, lav arbeidsledighet og høy sysselsettingsgrad. Alt dette betyr at det er masse penger i omløp. De sitter løst og frister særlig boligkjøpere og banker til ta en ny svingom på parketten.

Investeringene, derimot, som skaper realvekst og arbeidsplasser, de synker.

Hvor lenge er Adam i paradis denne gangen? Ifølge Statistisk sentralbyrås siste framskrivninger skal renta ta til å stige igjen fra sommeren av. Og alt i 2013, altså om drøye to år, skal bankenes utlånsrente være oppe i 6 prosent. Det vil svi for alle dem som har vent seg til å håndtere lån i fleremillionerkronersklassen. Jeg kjenner en som ikke har nølt med å sitte med 6 millioner kroner i gjeld nå som renta er så lav. Vedkommende har alminnelig lønnsinntekt, og er altså ingen ordinær pengespiller eller investor. Og denne fristelsen sprer seg. Først i de øvre lag, så i de midlere og så til de som trenger. Pengene pløyes i uforholdsmessig grad inn i boligsektoren. Boligprisene stiger. Entreprenørene glimter med sine gulltenner og setter i gang store boligprosjekter. Det er en helt klar sammenheng mellom boligpriser og boligbygging. Ingen vil investere i et tapsprosjekt. Men straks kjøpelysten er tilbake, og budrundene går i hundre, så er boligbyggerne klar med sine tegninger, prosjekter, fristende annonser og sine skarer av midlertidig arbeidskraft.

Men det utvikler seg fort til bonanza. Foreldre kjøper leiligheter til sine barn. Unge låner over evne. Pyramidespillet fortsetter helt til det ikke fortsetter lenger. Da oppstår det økonomene kaller en «korreksjon», et klart understatement for et mindre krakk. Boliger blir vanskelige å omsette, først til prisantydning, så til summer langt under prisantydning. Også under beløp eieren har lånt. De som står i fare for å selge med tap er det Norges Bank i sin siste utgave av rapporten «Finansiell stabilitet» kaller «sårbare». Av rapporten framgår det at andelen husholdninger som har «svært høy gjeldsbelastning» øker. 11 prosent av husholdningene hadde, riktignok i 2008, en gjeldsbelastning på over 500 prosent av disponibel inntekt. Det er et risikoprosjekt, selv om det for svært mange går bra. De vinner og høster eventyrlig verdistigning på sin bolig og er klar for neste trinn. Har de for sikkerhets skyld to eller tre boliger, kan de selge unna og redusere gjelda.

Men det gjelder neppe de fleste i denne hyperlånende gruppa. De er nemlig i aldersgruppa 25- 34 år. De har studiegjeld og er i etableringsfasen og har ofte midlertidige ansettelsesforhold. Mange kunne, skriver Norges Bank, sikret seg bedre mot renteøkninger ved å velge fastlån, men det gjør de ikke siden det har vist seg å være dyrere i lengden.

Boligprisene er nå høye både når vi måler mot disponibel inntekt og mot utgifter til nødvendige forbruksvarer.

Derfor advarer avtroppende sentralbanksjef Svein Gjedrem i sin siste rapport: «Oppbygging av høy gjeld i husholdningene og et høyt boligprisnivå kan ved uventede hendelser gi brått fall i husholdningenes etterspørsel». Det vil skape problemer for dem som lever av å selge varer og tjenester til nordmenn. Og det kan igjen føre til økt ledighet, enda lavere forbruk, enda lavere vekst om vekst overhodet.

Derfor har utsiktene til en «gryende konjunkturoppgang» en oppside og en nedside. Bedre tider gir høyere renter som er belastende for både husholdninger og bedrifter og kommuner med lån.

Når så store deler av lånene er knyttet til boliger, lever vi farlig. I gode perioder er det bare «dumme» som ikke investerer i bolig, fordi det i normale tider gir bedre verdistigning enn alt annet. I dårlige tider er det de som blir lurt av slike utsagn, tar for høye lån og kommer for seint til matfatet, som får svi.