TWITTERSTORM: Kongolandsbyen 2014, en gjenskapning av Kongolandsbyen som var en del av utstillingen i forbindelse med hundreårsmarkeringen av Grunnloven i 1914, åpner i dag. Prosjektet skapte twitterstorm forrige uke. (Illustrasjonen er hentet fra Twitter.)
TWITTERSTORM: Kongolandsbyen 2014, en gjenskapning av Kongolandsbyen som var en del av utstillingen i forbindelse med hundreårsmarkeringen av Grunnloven i 1914, åpner i dag. Prosjektet skapte twitterstorm forrige uke. (Illustrasjonen er hentet fra Twitter.)Vis mer

Norge, en spermie

Kongolandsbyen er et kunstprosjekt som er dømt til å bli misforstått. Det er kanskje også meningen.

Kommentar

«OMG!!!>>?SHOKING::Africans being exhibited like animals in Norway?s Human Zoo».

Denne twittermeldingen fra Kenya, med emneknaggen #SomeoneTellNorway, satte forrige uke fyr på debatten om Kongolandsbyen. En komplett latterlig fordreining, uten hensyn til kunstprosjektets kontekst.

Men når twitterbrukeren er en lokal trendsetter, med 220 000 følgere, spiller det liten rolle. #SomeoneTellNorway ble en stor suksess, og utløste flere høydepunkter. Som en bruker som syntes Norgeskartet hadde mistenkelige likheter med en spermie, og en annen som la ut et bilde av en svart mann som slår til en hvit mann, med teksten: «A black man will hit you so hard your destiny will reset». For ikke å glemme bildet av en naken mann som hakker i isen med en øks - under tittelen: «Norway. Relax this is totally normal», eller bildet av en person som har en fisk i et slags hundebånd som svømmer over en oversvømt vei - med teksten «Meanwhile in Norway...». Al Jazeera lagde nyhetsinnslag og saken spredte seg i vanlige mediekanaler. Som en kollega tørt kommenterte på twitter: slik Norgesreklame får du ikke kjøpt for penger...

Kunstnerne Mohammed Fadlabi og Lars Cuzner kan selvsagt ikke lastes, men det er ikke sikkert de tar det så tungt. Oppmerksomhet, forvirring og debatt ligger i dette prosjektets natur - de har selv bygget opp under det ved å komme med en ironisk «avlysning» i vinter. Også #SomeoneTellNorway har de kunnet snu litt til sin fordel. Som når Fadlabi på twitter viser til nordmenn som forsøker å unnskylde Kongolandsby-prosjektet med at verken han eller kollega Cuzner er norske.

Så vi har vårt på det tørre! Vel, Cuzner er svensk - og Fadlabi er norsk, med bakgrunn fra Sudan.

Forsøket på å distansere seg fra kunstnerne basert på nasjonalitet og opprinnelse bygger bare opp under poenget til prosjektet: Kongolandsbyen som et speil på vårt eget historiske forhold til rasisme og vår selvbevissthet i dag som et «godhetsregime».

Det er godt å se at noen heldigvis skjønner poenget. En annen blogger fra Nairobi, Kenya, går i rette med hele emnehysteriet, setter det på spissen og skriver: «SomeoneTellAfrica to Thank Norway». Hun forklarer kunstprosjektet, hva som er kunstnernes hensikt, og spør om ikke de selv som samfunn må ta en debatt: «Vi må forstå kunstens forkjellige roller i samfunnet, og analysere vår impulsive, nervøse reaksjon dukker opp hver gang vi blir konfrontert med fortida. Hva er det vi er så redde for?»

Akkurat samme reaksjon har vi sett tendenser til i Norge, med krav om at historien om Kongolandsbyen bør pakkes inn i et «glemselens slør», som en debattant i Klassekampen skrev denne uka. Det er litt vanskelig å forstå logikken bak det. Det må i så fall være: Hvorfor lære av sine feil, når man kan glemme dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook