SEIERSFEST: Tyrkias president Tayyip Erdogan snakker om å ta tilbake land som Mustafa Kemal Atatyrk måtte gi opp, skriver kronikkforfatteren. Her markerer han 95-årsdagen for seieren i slaget ved Dumlupınar (den gresk-kypriotiske krigen) ved Atatyrk-mausoleet i Ankara 30. august. Foto: NTB Scanpix
SEIERSFEST: Tyrkias president Tayyip Erdogan snakker om å ta tilbake land som Mustafa Kemal Atatyrk måtte gi opp, skriver kronikkforfatteren. Her markerer han 95-årsdagen for seieren i slaget ved Dumlupınar (den gresk-kypriotiske krigen) ved Atatyrk-mausoleet i Ankara 30. august. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Tyrkia

Norge er alliert med en okkupant

En av Norges Nato-allierte okkuperer naboland. Syns du det er OK at statsminister-kandidatene tier om dette?

Meninger

For ett år sia sendte Tyrkia tanks og soldater over grensa til Syria. Vest for Eufrat tok de et område på størrelse med Vestfold. President Recep Tayyip Erdogan sa de skulle frigjøre området fra IS. Men IS og andre grupper som lenge hadde fått våpen fra Tyrkia, var med på laget:

«Ankara laga en avtale med Den islamske staten før de invaderte. IS skifta helt enkelt til FSA-uniformer i stedet for å yte motstand. Jarablus ble ‘frigjort’ fra IS så å si uten et eneste skudd.» (FSA er Den frie syriske hæren.)

KARTET: Stor-Tyrkia slik Den nasjonale pakta av 1920 tegnet det. For åtte år sia sendte skolemyndighetene ut kartet til bruk i skolen, men det ble trukket tilbake.
KARTET: Stor-Tyrkia slik Den nasjonale pakta av 1920 tegnet det. For åtte år sia sendte skolemyndighetene ut kartet til bruk i skolen, men det ble trukket tilbake. Vis mer

Og dette er ikke mine ord. Jeg siterer en av utenriksrådgiverne til de tre siste USA-presidentene før Donald Trump: Professor: David L. Phillips.

USA var likevel med. Amerikanske F16-piloter var på vingene. De holdt det syriske flyvåpenet på avstand. Det siste året har tyrkiske soldater falt i kamp på syrisk jord. Tyrkiske Hurriyet Daily News meldte nylig at trailere frakter nye tanks og tungt artilleri til grensa. Det er ingen hemmelighet at president Erdogan har planen klar for å utvide okkupasjonen til det kurdiske Efrin-området. Det ligger vest for okkupasjonssonen.

Tyrkias nåværende president skiller seg på noen måter fra sine forgjengere. Hans nye presidentpalass med 1100 rom er fire ganger så stort som den franske Solkongens slott i Versailles på 1600-tallet.

President Erdogan «er både osmansk sultan og fransk solkonge,» som den svenske eks-diplomaten Ingmar Karlsson sier det i «Tyrkiets historia». Det osmanske riket ble knust i den første verdenskrigen.

I taler til heimepublikum gjentar president Erdogan at han skal ta opp en historisk arv som ikke engang Tyrkias grunnlegger klarte å forsvare. I 1920 vedtok parlamentet Den nasjonale pakt. Den trakk opp nye statsgrenser. General Mustafa Kemal leda så uavhengighetskrigen til seier og oppretta staten Tyrkia 1923. Han tok tilnamnet Atatyrk – alle tyrkeres far. Etter press fra England og Frankrike godtok han likevel et mindre Tyrkia.

Flere tyrkiske politikere kan ha drømt om Den nasjonale pakt og et større Tyrkia. Men de har ikke hatt utøvende makt. President Erdogan er annerledes. Han har tilnærma eneveldig makt.

Han sier han skal gjøre det landsfader Atatyrk ikke fikk til. Han vil «gjøre Tyrkia stort igjen», for å låne et presidentslagord fra USA.

For åtte år sia sendte skolemyndighetene ut et Tyrkia-kart til bruk i skolen. Det viste grensene fra Den nasjonale pakt. Deler av flere naboland var en del av Tyrkia. Etter massiv kritikk sa utdanningsdirektøren at det var en glipp. Han beklaget. Drømmen om Stor-Tyrkia har ikke folkelig støtte, men hendelsen viste at den lever.

Tyrkia har i 25 år hatt militære baser i nordlige Irak. I desember 2015 sendte Tyrkia en bakkestyrke til en base nær Mosul, 100 km fra grensa. Byen var da under kontroll av IS. Iraks regjering sa det var en invasjon og krevde hastemøte i FNs sikkerhetsråd.

I august i fjor kom så innmarsjen i Syria. Like etterpå vedtok det tyrkiske parlamentet å sende ytterligere 2000 soldater til nordlige Irak. De skal i første omgang være der i et år for å «bekjempe terrorister». For Erdogan betyr det kurdiske PKK og ikke IS.

Da parlamentet vedtok dette, var muslimske ledere fra Balkan og Sentral-Asia samla til en konferanse i Istanbul. I talen til dem brukte president Erdogan religiøse argumenter. Han sa også at Tyrkia gjør som de vil i Mosul, og gjorde narr av Iraks statsminister som hadde klaga til FN:

«Du er ikke av samme kvalitet som meg. Ditt skrik og skrål i Irak har ingen betydning for oss. Du burde vite at vi vil gå vår egen vei.»

Utover høsten 2016 snakka Erdogan om å ta tilbake land som Atatyrk måtte gi opp.

Dette er noe av den historiske bakgrunnen for at Nato-landet Tyrkia vil overta deler av nabolanda. President Erdogan inngår allianser for å nå sine mål, akkurat som andre statsledere. Men flere av måla hans går på tvers av folkeretten.

Jeg så dette da jeg i mars 2013 var i den kurdiske byen Sere Khaniye ved grensa mellom Syria og Tyrkia. På grenseposten snakka jeg med frustrerte soldater fra ei av de tyrkiskstøtta opprørsgruppene i Syria. De hadde reist gjennom Tyrkia. Med tunge våpen hadde de så rykka inn i Syria igjen for å erobre grensebyen. De kurdiske forsvarsstyrkene klarte å stå imot. Angriperne måtte returnere til Tyrkia. Bare grensevaktene var igjen. De snakka åpent om situasjonen.

Etter deres nederlag søkte Erdogan nye hjelpere. Hva var da mer naturlig enn seierrike IS? I 2014 feide jo IS vekk regjeringsstyrkene fra store deler av Syria og Irak. De erobra by etter by. Utpå høsten 2014 satte IS inn en storoffensiv mot Kobanê, en annen kurdisk by tett inntil Syrias grense mot Tyrkia. Rett utafor byen, men på tyrkisk side av grensegjerdet, snakka jeg da med øyenvitner som hadde sett transporter av både menn og våpen fra Tyrkia til IS-kontrollert område. Men heller ikke IS lyktes. I Kobanê led de hellige krigerne sitt første nederlag. De trakk seg tilbake i januar 2015. Etter dette kom flerkulturelle SDF (Syrias demokratiske styrker) på offensiven i Nord-Syria. SDF ledes av de kurdiske styrkene som slo tilbake angrepene i Sere Khaniye og Kobanê. I fjor sommer frigjorde de storbyen Manbij fra IS. Byen ligger vest for Eufrat. Den tyrkiske invasjonen i Syria 12 dager seinere var Erdogans svar. Han skulle «ta tilbake» Manbij. Hittil har det ikke lyktes ham.

President Erdogan prøver å blåse liv i drømmen om det store Tyrkia. Innenrikspolitisk kan det være et grep for å styrke alliansen med det høyreekstreme MHP. Dette partiet vokste ut av terrororganisasjonen De grå ulver. Militært handler det om tyrkiske støvler på bakken i to nabostater. Regjeringene i Syria og Irak sier det er folkerettsstridige invasjoner.

Den som tier, samtykker. Tausheta fra det offisielle Norge er total. Tyrkias okkupasjonspolitikk er ikke-tema i Stortinget. Vil du at det skal fortsette slik på ubestemt tid?