- Norge er en pottitnasjon

Og det skal vi være stolte av, mener Andreas Viestad. Han mener et krafttak må til for å gjøre norsk mat populær igjen.

Etter å ha utforsket verdens eksotiske smaker og krydder, vender nå matskribent Andreas Viestad nesa hjemover.

- Da jeg var yngre hadde jeg et spøkefullt forhold til norsk mat. Men etter hvert tok jeg meg i å lengte etter husmannskosten. Den gode hverdagsmaten vi nesten har glemt i Norge, sier Viestad.

Hans kokebok “Smak av krydder" vant den høythengende førsteprisen i Gourmand World Cookbook Awards, også kalt kokebøkenes Oscar. Men kan en oppskriftsamling med lammefrikkassè og medisterkake oppnå samme oppmerksomhet?

- Det er dustete å si at norsk mat er best i verden. Men i Norge har vi våre råvarer som passer unikt godt til oss. Vi forsøker hele tiden bevise at vi ikke er en pottitnasjon. Men vi er jo en pottitnasjon. Det bør vi være. Om vi mister vår egen tradisjon, blir vi likevel aldri det nye Toscana.

Mens norske klassikere som seibiff, sodd og karbonader er overtatt av frysediskene, er andre matretter gått i glemmeboken. Når laget du kalverulader sist?

- Når jeg serverer seibiff til gjester blir de overrasket over hvor godt og enkelt det er. Det tar ikke lenger tid å tilberede, enn å tine den frosne klumpen du kjøper på butikken.

- Har fått komplekser

- Men du lager seibiff med nellikspiker?

Artikkelen fortsetter under annonsen

VI MÅ VÆRE STOLTE: Vi forsøker hele tiden bevise at vi ikke er en pottitnasjon. Men vi er jo en pottitnasjon. Det bør vi være. Om vi mister vår egen tradisjon, blir vi likevel aldri det nye Toscana, mener Andreas Viestad. Foto: STEINAR BUHOLM
VI MÅ VÆRE STOLTE: Vi forsøker hele tiden bevise at vi ikke er en pottitnasjon. Men vi er jo en pottitnasjon. Det bør vi være. Om vi mister vår egen tradisjon, blir vi likevel aldri det nye Toscana, mener Andreas Viestad. Foto: STEINAR BUHOLM Vis mer

- Nellikspiker ble brukt i en gammel oppskrift jeg fant. Før laget de medisterkaker med nellik, muskat og ingefær og fylte dem med svisker og salvie. Det er feil å tro at den norske maten har vært smakløs og kjedelig. Den bare ble kjedeligere i andre halvdel av åttitallet. Vi har effektivisert bort matlagingen. Forenklet det bort, rett og slett.

Dermed er kunnskapen om den norske maten i ferd med å glippe. Det skjer parallelt med å stadig flere er blitt komfortable med indiske krydder vi knapt klarer å uttale.

- Jeg tror vi har fått komplekser av vår egen mat i møtet med annen mat. Italiensk bondekost liker vi, men vår egen bondekost har vi en tendens til å overse, sier han og legger til.

- Jeg tror vi får et bedre forhold til utenlandsk mat om vi kjenner vår egen.

- Vil gi folk et valg

Ikke bare har vi glemt farmors kokekunster. Vi er også blitt rikere. Så rike at vi ikke lenger kjøper norske epler hvis de er mindre enn de Sør-Afrikanske.

- Vår velstandsøkning har ført til at vi er blitt en indrefilet-nasjon. Men når vi har råd til indrefilet, går vi glipp av kjøttet fra andre deler av dyret, som oftest er mer smakfullt. Det er en grunn til at det er lite indrefilet i god bondekost. Annet kjøtt smaker mer, sier Viestad.

Selv er han ufaglært. Syv kokebøker, flere priser og egen spalte i Dagbladet og Washington Post til tross, han hevder inspirasjonen kommer når han står på kjøkkenet og lurer på hva han skal lage til middag.

- Norge er en pottitnasjon

- Mitt ønske er å gi folk en følelse av at de har et valg. Inspirere, gi folk følelsen av å beherske. Mange tror det er tungvint eller kjedelig å reise tilbake til sine egne røtter. Det er det ikke, sier han.

Norsk matkultur er bare en fisketur eller epleslang unna.

- Det helt spesielle i Norge er at alle har kastet en sluk i vannet. Alle har en onkel som går på jakt, eller en nabo med et epletre i hagen. Vi vet at alle de gode råvarene finnes. Vi har bare glemt hvordan vi bruker dem.