- Norge er kulturforvirra

Torunn Borge har skrevet boka «Gudsskrekk» om kulturpassiviteten hun mener råder i dag. Hun beskylder blant annet unge forfattere for å ha inntatt en bedagelig stilling.

- Synes du vi mangler opprør?

- På 80-tallet hadde vi en slags stille revolusjon, en reaksjon mot 70-tallet var naturlig nok ikke høyrøstet.

- Når unge forfattere skriver om en slags nullstilling av et jeg, og om problemet med å tilpasse seg, som for eksempel Erlend Loe i «Naiv.Super», kan man ikke lese det som en reaksjon eller et slags opprør?

- Hvor velvillig man enn er, kan man ikke kalle «Naiv.Super» et opprør. Erlend Loe har i intervju med Alf van der Hagen uttalt om sin egen generasjon at de er «aktivister som bare har en rolig periode». Ved å si nettopp det får han både i pose og sekk. Det er kanskje på tide å sparke dem litt ut av hvilestillingen. Og det gjelder først og fremst de som er i tvil om det går an å ytre seg og å ha et standpunkt.

Borge mener at dét ikke er vanskeligere enn før, men tror mange er blitt innbilt at det ikke går an, og at ingenting hjelper.

Forvirra samfunn

- Hva står på spill?

- Det er alvorlig når intelligentsiaen legger seg ned eller bare befinner seg i lukkede seminarrom. Det er et faresignal. Jeg liker ikke å være en del av en kultur som ikke har en oppegående intelligentsia. Da blir jeg redd.

Borge trekker pusten dypt før hun fortsetter.

- Da er det ikke rart Carl I. Hagen er så «oppe og står» som han er.

- Du skriver at kulturradikalismen vant på en måte man ikke kunne forutse?

- Alle fanesakene er vunnet. I dag lever vi for eksempel verken med en frykt for å miste vår oppnådde seksuelle frihet eller med et ønske om ytterligere sådan. Det er en helt ny tid.

- Hva rommer den?

- Jeg opplever Norge som et forvirret samfunn, med en forvirret kultur. Det er bare Hagen som klarer å argumentere for sin egen politikk. Det er trist.

Sirkusforestilling

- Du kaller Erlend Loe en managementforfatter?

- Av og til er det vanskelig å se hva som kom først. Erlend Loe eller Akersgata. Det er trist at det bare er den type forfattere som vanker i media. Det ser ut som media bare vil ha en viss type ytringer. Sånn har det kanskje alltid vært, men jeg tror det er mer tilspisset i dag.

- Du mener at ikke alle forfattere passer til det popstjerneuttrykket de gjerne får i media. Synes du kravet om markedstilpasning blir problematisk?

- Problemet er enkelte forfatteres begeistring over muligheten til å være «popstjerne», uten en kritisk samtale rundt dét som fenomen. Det foruroliger meg mer enn at noen forfattere faller for fristelsen.

- Du skriver i pamfletten at det ikke er bøkene, men typen oppmerksomhet de får som er problemet?

- Det er rart at vi aldri blir lei av å utrope forfattere til den nye Hamsun eller Mykle. Vi har et stort Mykle-kompleks, men også et kompleks på at vi må være store på alt. Det farger også måten en god del litteratur leses på. Mykle-komplekset skader lesningen av mye ny litteratur. Det er så mange som ikke forstår at Mykles litteratur i stor grad ble skapt av det samfunnet den ble skrevet i.

- Du skildrer det du kaller et rotterace og en sirkusforestilling. Er det medias feil at det er blitt sånn?

- La meg stille et motspørsmål. Hvis media synes dette er en adekvat analyse, synes de ikke det da er interessant å gjøre noe med situasjonen?

- Hva hvis media ikke opplever situasjonen som problematisk?

- Media bør i så fall fortelle oss at de har fått en ny agenda, og at det nå bare skal dreie seg om sirkus.