Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Norge er prøvekanin for Hollywood

Tabbe å være først ute med digitalisering?

NAIV NORSK KINOBRANSJE?: Hollywood har gått med på å delfinansiere digitaliseringen av norske kinoer. Spørsmålet er hva de krever å få igjen. FOTO: SCANPIX/AP
NAIV NORSK KINOBRANSJE?: Hollywood har gått med på å delfinansiere digitaliseringen av norske kinoer. Spørsmålet er hva de krever å få igjen. FOTO: SCANPIX/AP Vis mer

||| I løpet av drøyt to år skal Norge - som første land i verden - bli et heldigitalisert kinoland. Norsk kinobransje har utad framstått svært begeistret, og skrytt av alt fra bedre bildekvalitet til kortere tid fra en film får premiere i byene, til den også kan vises på bygdekinoene.

Men er det egentlig så lurt å være først? Norge kan måtte betale dyrt for å være prøvekanin for Hollywood, skriver filmjournalist Ulrik Eriksen i en artikkel i Morgenbladet.

- Jeg kan ikke se at det er noen fordel å være først. Teknologien er i rivende utvikling, og vi risikerer å bli sittende igjen med utstyr som er avlegs, eller å måtte betale altfor dyrt. Vi burde ha ventet litt, og sett hvordan digitaliseringsarbeidet gikk i andre land først, sier Eriksen til Dagbladet.

Strenge forpliktelser
Norge kan starte digitaliseringsarbeidet fordi distributørene, de største med hovedsete i Hollywood, har gått med på å betale 40 prosent av en regning på opp mot 400 millioner kroner.

Det gjør de selvsagt ikke for å være snille, påpeker Eriksen.

- For en relativt billig penge får de nå prøvd ut den nye teknologien i passe stor skala. Dessuten har de forhandlet fram svært strenge forpliktelser for kinoene, skriver han i artikkelen.

Han mener Hollywood ser store fordeler ved å slippe den dyre distribusjonen av 35mm-film, og at Norge er et attraktivt testland fordi vi har en enhetlig norsk kinobransje uten mange ulike kommersielle aktører.

- Dette handler om økonomi fra deres side, og jeg reagerer veldig negativt når dette framstilles som noe som publikum skal være så takknemlige for. For de aller fleste vil ikke digital kino være noen fordel, sier Eriksen.

Dårligere tilbud
Blant annet peker filmjournalisten på at den digitale bildekvaliteten er dårligere enn den analoge - med blassere kontraster og hardere farger.

I tillegg kan repertoaret potensielt bli rammet. Eriksen tror de smalere filmene får tøffere kår.

- Mye tyder på at de mest kommersielle titlene kan komme til å fylle kinoprogrammet, ikke minst i helgene. I beste fall vil de smaleste filmene bli forbeholdt lite besøkte dager (som mandager). I verste fall vil de ikke finnes plass til dem i det hele tatt, fordi mer populære filmer trenger alle de salene de kan få, skriver han.

Filmjournalisten poengterer at han også forstår at digitaliseringen kommer.

- Jeg forstår bare ikke hvorfor vi på død og liv må være først, sier Ulrik Eriksen.

Feilaktig bilde
Roar Svartberg, fungerende direktør i organisasjonen Film & Kino, mener Eriksen svartmaler, og konstruerer et feilaktig bilde der Hollywood har lagt premissene for hvordan digitaliseringen skal foregå.

I virkeligheten var det norske kinoer som gikk til Hollywood for å få til en avtale, hevder han.

- Det var ikke viktig for oss å være først, men det var nødvendig å ta initiativ. Vi har 430 saler i Norge, flere av dem plassert på små steder. Hvis disse ble stående igjen alene den dagen distribusjonen av 35mm-film tar slutt, ville de ikke hatt råd til å bli med på digitaliseringen, sier Svartberg.

Han mener også at bildekvaliteten vil bli vesentlig forbedret - særlig på steder som har vært vant til å få slitte kopier etter at de har vært brukt i storbyene. Svartberg er heller ikke redd for en utmagring av tilbudet.

- Er vi prøvekaniner for Hollywood?

- Vi er selvfølgelig klar over at Hollywood har sine interesser, men vi mener dette var en unik sjanse for å få finansiert utstyret. Vi er nok en interessant samarbeidspartner, i den forstand at Hollywood synes det er morsomt å ha et helt land i operasjon. Andre land sliter med å finne penger til å starte digitaliseringen, sier Roar Svartberg.
 

KRITISK: Ulrik Eriksen i Morgenbladet mener amerikansk filmindustri vil kunne diktere deler av driften, når digitaliseringen av norske kinoer er fullført. FOTO: TRULS ERIKSEN
KRITISK: Ulrik Eriksen i Morgenbladet mener amerikansk filmindustri vil kunne diktere deler av driften, når digitaliseringen av norske kinoer er fullført. FOTO: TRULS ERIKSEN Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media