Vi er inne i den siste uken av FN-forhandlingene for et forbud mot atomvåpen. I dag, den 7. juli, kan et internasjonalt forbud mot atomvåpen være på plass. Dette er historisk. Men Norge har valgt å ikke delta. Det har blitt sagt i klar tale fra Børge Brende og regjeringen flere ganger – Norge ønsker en verden uten atomvåpen, men det kan ikke oppnås med en forbudsprosess. I tillegg strider det med vårt Nato-medlemskap. Men forklaringene holder ikke mål.

Argumentet om å vente på atomvåpenstatene til de selv er klare for å ruste ned, har slått feil i over 70 år, helt fra den første FN-resolusjonen ble vedtatt i 1946. I Ikkespredningsavtalen (NPT) fra 1968 er atomvåpenstatene forpliktet til å ruste ned, men 49 år etter, oppruster samtlige av atomvåpenstatene sine arsenaler.

Den manglende viljen til nedrustning har fått resten av verden til å reagere. Med 49 år uten fremgang innen NPT, er ikke lengre makten i deres hender til å bestemme hva som skal skje på nedrustningsfronten.

Gjennom historien har det sjeldent vært de med makten selv, som frivillig har gitt den fra seg. Det har vi sett ved forbudet mot slavehandel, avskaffelsen av apartheid, kvinners stemmerett og nå i kampen for et atomvåpenforbud.