BRENDE PÅ FEIL SIDE: Thea Katrin Mjestad mener Norge feiger ut når vi stiller oss på utsiden. Foto: Phil Sandlin/NTB Scanpix
BRENDE PÅ FEIL SIDE: Thea Katrin Mjestad mener Norge feiger ut når vi stiller oss på utsiden. Foto: Phil Sandlin/NTB ScanpixVis mer

Atomvåpen:

Norge feiger ut

FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen går mot slutten. Norge har valgt å stille seg på utsiden.

Meninger

Vi er inne i den siste uken av FN-forhandlingene for et forbud mot atomvåpen. I dag, den 7. juli, kan et internasjonalt forbud mot atomvåpen være på plass. Dette er historisk. Men Norge har valgt å ikke delta. Det har blitt sagt i klar tale fra Børge Brende og regjeringen flere ganger – Norge ønsker en verden uten atomvåpen, men det kan ikke oppnås med en forbudsprosess. I tillegg strider det med vårt Nato-medlemskap. Men forklaringene holder ikke mål.

Argumentet om å vente på atomvåpenstatene til de selv er klare for å ruste ned, har slått feil i over 70 år, helt fra den første FN-resolusjonen ble vedtatt i 1946. I Ikkespredningsavtalen (NPT) fra 1968 er atomvåpenstatene forpliktet til å ruste ned, men 49 år etter, oppruster samtlige av atomvåpenstatene sine arsenaler.

Foto: Frode Ersfjord Vis mer

Den manglende viljen til nedrustning har fått resten av verden til å reagere. Med 49 år uten fremgang innen NPT, er ikke lengre makten i deres hender til å bestemme hva som skal skje på nedrustningsfronten.

Gjennom historien har det sjeldent vært de med makten selv, som frivillig har gitt den fra seg. Det har vi sett ved forbudet mot slavehandel, avskaffelsen av apartheid, kvinners stemmerett og nå i kampen for et atomvåpenforbud.

Det er dette Brende som regel glemmer. Ja, vi trenger atomvåpenstatene for å sikre gjensidig og balansert nedrustning. Det vi ikke trenger dem til er å etablere et internasjonalt forbud som vil skape en norm om at atomvåpen er uakseptabelt. Den makten har vi. Men det er her Norge feiger ut.

For mens 130 stater nå sitter ved forhandlingsbordet i FN, har Norge valgt å bli hjemme. I motsetning til Norge, har disse statene kommet med klar tale: Atomvåpen må fordømmes for det grusomme våpenet det er. Vi må sikre at denne og kommende generasjoner aldri utsettes for det helvete på jord som sivile i Hiroshima og Nagasaki ble ofre for i 1945.

Norges forpliktelser ovenfor Nato er Brendes andre motargument. Også her tar han feil. Nato-alliansen sier at så lenge det finnes atomvåpen i verden skal alliansen også ha det, men alliansen forplikter også medlemsstatene til å oppsøke tiltak for å fremme nedrustning. Det har Nato-landet Nederland forstått. De deltar derfor i forhandlingene.

Derfor fremstår det som en dårlig unnskyldning når Norge nå gjemmer seg bak Nato-argumentet.

I verste tilfelle virket det som Norge mener avskrekking er en nødvendig del av forsvarsalliansen. Det er i så fall stikk i strid med den norske befolkningens ønske. Å bruke trusselen om drap av sivile som sikkerhet, hører til en annen tid.

For det er dette det hele koker ned til: At verdens stater samles og fordømmer det siste lovlige masseødeleggelsesvåpenet i verden. For å si at et våpen som av natur er ment for å drepe hundretusener av sivile, legge byer i aske og skade miljø og mennesker i kommende generasjoner, skal være forbudt. For å sette en internasjonal standard om at selvutslettende våpen ikke hører til vår siviliserte verden. De vil forby et våpen Norge ikke vil forby. Verken atomvåpenstatenes deltakelse eller Nato-argumentet holder mål.

Så hvorfor kan ikke Norge også fordømme atomvåpens forferdelige natur?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook