Norge fjerner seg fra Trump i Midtøsten­

USAs forsøk på å kjøpe palestinerne med 215 milliarder kroner vil i dag og i morgen mislykkes. Norge står på sidelinja.

ISRAELS BESTE VENNER: President Donald Trump og hans svigersønn Jared Kushner tror det er mulig å kjøpe palestinsk støtte for penger. Foto: Clint Spaulding/WWD/REX/NTB Scanpix
ISRAELS BESTE VENNER: President Donald Trump og hans svigersønn Jared Kushner tror det er mulig å kjøpe palestinsk støtte for penger. Foto: Clint Spaulding/WWD/REX/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

I Bahrains hovedstad Manama går teppet i dag opp for starten på det som ifølge president Donald Trump skal bli «århundrets fredsavtale» mellom israelerne og palestinerne. Møtet dreier seg ikke først og fremst om politikk, men om økonomi. For Donald Trump og hans svigersønn Jared Kushner tror tydeligvis palestinerne kan kjøpes for penger.

Kushner leder det som kalles et «arbeidsmøte» i Bahrain. Her legger han fram en plan om et «globalt investeringsfond», der det skal settes inn penger i infrastruktur og etablering av palestinske bedrifter i så stor stil at det skal skapes en million arbeidsplasser! Palestinerne skal over en tiårsperiode få 215 milliarder kroner, Egypt, Libanon og Jordan det samme, trolig for at disse landene skal være med på å presse palestinerne til å si ja. Men dette er et luftslott.

Den palestinske sjølstyremyndigheten, som snart er på konkursens rand, nekter å delta på møtet. En håndfull palestinske forretningsmenn har meldt seg på. En av dem har nære bånd til israelske bosettere på Vestbredden, en annen er en israelsk kollaboratør som måtte rømme fra Vestbredden til Israel for tjue år siden.

Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar er blant de få landene som sender høytstående politiske delegasjoner. Israel er ikke invitert fordi Palestina ikke deltar. Russland og Kina boikotter, mens EU og Norge – som heller ikke har særlig tro på dette – deltar på embetsmannsnivå.

Dette er det første store internasjonale økonomimøtet om Palestina der Norge ikke sitter i førersetet. Norge har ledet den internasjonale giverlandsgruppa AHLC siden Oslo-avtalen i 1993, der de involverte parter fremdeles møtes to ganger i året.

I Manama prøver Trump å skyve AHLC ut på sidelinja for å få til sin utopiske fredsplan. Det går ikke. Men det er nok et tegn på at Norge er i ferd med å distansere seg fra USAs politikk i Midtøsten.

For halvannen uke siden la regjeringen fram ei stortingsmelding om Norges rolle i verden. Her gikk det fram at norske myndigheter ønsker å styrke multinasjonalt samarbeid, blant annet i tospann med EU-land som Tyskland. Meldingen er på mange måter indirekte kritikk av USAs alenegang under Donald Trump.

Den samme indirekte – og av til direkte – kritikken av Trump ser vi i Midtøsten. Norge har gått imot at USA opprettet ambassade i Jerusalem, det økonomiske strupetaket på UNRWA (FNs organisasjon for palestinske flyktninger) og anerkjennelsen av okkupasjonen av Golan-høydene. I USAs pågående konflikt med Iran kjøper ikke norske myndigheter umiddelbart USAs påstander om at Iran står bak angrep på oljetankere rundt Hormuz-stredet eller at en amerikansk drone ble skutt ned i internasjonalt og ikke iransk luftterritorium.

Men den norske Trump-kritikken har vært dempet, og samtidig framstår Solberg-regjeringen som den mest proisraelske siden 1950- og 1960-tallet. Dette har også gitt seg utslag i palestinernes holdning til Norge, noe jeg fikk et klart inntrykk av under et besøk i Palestina for en måneds tid siden.

Norgesvennen fra Oslo-avtalens tid, presidentrådgiver Nabil Shaath, sa det slik:

-Vi er skuffet over en regjering som støtter en okkupant som ønsker å etablere et apartheid-regime. Jeg er trist, jeg trodde ikke dette ville skje.

-Hvor er Norge? Det er dere som er ansvarlige for den elendige situasjonen for palestinerne på grunn av Oslo-avtalen. Gå tilbake til 1990-tallet og hent Abu Ammar (Yassir Arafat) ut av graven, sa Ghazal, en av de få gjenværende fiskere i Gaza.

Alle palestinere jeg møtte var enige om at Norge nå var blitt langt mer proisraelsk enn tidligere.

Diplomatiske kilder sier at det er retorikken som er blitt litt annerledes, men ikke realitetene. Norge fortsetter sitt arbeid for palestinerne, og har ikke gitt opp håpet om en tostatsløsning.

Det er ingen tvil om at Frp har spilt en avgjørende rolle når det gjelder det som oppfattes som en mer proisraelsk norsk politikk. KrFs inntreden i regjeringen i vinter, der den sterkt Israel-vennlige fløyen sto fram som vinnere, er også i Israels favør.

Ingen i Utenriksdepartementet vil naturlig nok si at Norges holdning til palestinerne er endret. Fra diplomatisk hold blir det imidlertid gjort klart at man ser det som svært viktig å ha et så godt og nært forhold til Israel som mulig – for derved å nå lettere fram i spørsmålet om en mulig fred med palestinerne.

Dette er en tilnærming den sterkt Netanyahu-kritiske journalisten Gideon Levy i avisa Haaretz tar avstand fra:

-Etter 52 år med israelsk okkupasjon bør norske myndigheter vite at man ikke kan påvirke Israel ved å stryke landets myndigheter etter hårene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.