MANGFOLD:  I dag er det typisk kongelig å betone at Norge er en nasjon med et stort mangfold når det gjelder etnisk bakgrunn, tro, livssyn og livsform. Foto: Agnete Brun
MANGFOLD:  I dag er det typisk kongelig å betone at Norge er en nasjon med et stort mangfold når det gjelder etnisk bakgrunn, tro, livssyn og livsform. Foto: Agnete BrunVis mer

Hovedkommentar: Kong Harald 80 år

Norge for alle

Kong Haralds valgspråk er «Alt for Norge», slik det også var for faren Olav og farfaren Haakon. Harald kunne like gjerne valgt «Norge for alle» skriver John O. Egeland .

Kommentar

I dag fyller kong Harald 80 år. Det skjer i friskt tempo og med sedvanlig godt humør. Han har ingen planer om å trekke seg tilbake: «Jeg avla ed til forfatningen. For meg gjelder den livet ut», sier han i et fødselsdagsintervju med NTB. Harald føler seg ikke spesielt gammel og avfeier den problemstillingen med at «alder er bare et tall». Slik får vi også øye på sentrale trekk ved kongens personlighet: En bunnsolid plikttroskap, stor arbeidskapasitet, en god porsjon flegma og ikke minst: Selvironi og humoristisk sans. Det er gode egenskaper i et land der folket krever at de kongelige både må være majestetisk opphøyde og enkelt folkelige.

Da kong Olav døde i januar 1991 var Harald etter eget utsagn lettere livredd: «For å være helt ærlig var jeg temmelig sikker på at jeg ikke kom til å greie det». Kong Olav var meget populær, en folkekonge og krigsleder som hadde hoppet i Holmenkollen og som satte seg på trikken i anorakk og skyggelue under oljekrisen i 1973. I siste halvdel av 80-åra var oppslutningen om monarkiet i Norge på 90 prosent.

Å hoppe etter Olav var ikke lett. Men da lysene på Slottsplassen var brent ned og blomstene kjørt bort, ble det også tydeligere at kongehuset hadde stivnet i gamle former og myter. Olav sto sterkt i opinionen, men folkelig var han ikke. Tvertimot var han stivt tradisjonsbundet etter en oppvekst som enebarn, og seinere i en tilværelse som ensom majestet på Slottet. Da Haralds ekteskap med Sonja endelig ble akseptert, ble kronprinsessen møtte med en mur av skepsis blant hoffets ledere. De var eldre, stivbeinte herrer som bekjente seg til den såkalte «olavismen»: Monarkiet bevares best ved ikke å endre på noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KONG HARALD 80 ÅR: I anledning Kong Haralds 80-årsdag tok Se og Hør turen ut i Oslo, der fikk vi høre det norske folk dele bursdagsgratulasjoner og synge for å hylle kongens fødselsdag, tirsdag 21. februar. Reporter: Stine Hartmann Video/klipp: Johannes Apelseth / Brusjan Film / Arkivfoto: NTB Scanpix Vis mer

Når både kongen og dronningen i år fyller 80, kan de derfor se tilbake på et oppdrag med to hovedkomponenter: Å videreføre og samtidig modernisere det norske kongedømmet fra 1905. Det viktigste - å bevare kongehusets konstitusjonelle og politiske posisjon - har de lyktes med. Det norske monarkiet er ikke politisk kastrert som det svenske. Når det gjelder moderniseringen er resultatene blandet, og reformiveren har ofte vært mer interessebetont enn prinsipiell.

Norske rojalister liker å tro at kongehuset er en upolitisk institusjon, en varm dundyne der nasjonale tradisjoner, ritualer og symboler kan leve et trygt og beskyttet liv. Det er selvsagt feil. Monarkiet er en politisk statsform, selv om det samtidig er satt grenser for monarkens direkte maktutøvelse. Kjernen i det norske kongehusets selvforståelse er de konstitusjonelle pliktene, og de muligheter og begrensninger dette gir. Det er bevisst sine røtter, bruker sin myndighet og symbolske makt, og opptrer også aktivt i politiske spørsmål. Særlig når politikken har direkte betydning for kongehusets egen rolle, slik vi f. eks. så det da kong Harald insisterte på en videreføring av forholdet til Den norske kirke.

BURSDAGSBILDE: I anledning kongeparets 80-års bursdager er kongefamilien fotografert  i den hvite salong på Slottet i Oslo. Prins Sverre Magnus (t.v.), kronprinsesse Mette-Marit, Marius Borg Høiby, kronprins Haakon, prinsesse Ingrid Alexandra, dronning Sonja, kong Harald, Leah Isadora Behn, prinsesse Märtha Louise, Emma Tallulah Behn og Maud Angelica Behn.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
BURSDAGSBILDE: I anledning kongeparets 80-års bursdager er kongefamilien fotografert i den hvite salong på Slottet i Oslo. Prins Sverre Magnus (t.v.), kronprinsesse Mette-Marit, Marius Borg Høiby, kronprins Haakon, prinsesse Ingrid Alexandra, dronning Sonja, kong Harald, Leah Isadora Behn, prinsesse Märtha Louise, Emma Tallulah Behn og Maud Angelica Behn. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

Inkludering er det norske kongehusets mest langtvirkende, strategiske våpen. Tradisjonen startet med Haakon 7. som i 1905 forlangte at det nye arvekongedømmet måtte etableres gjennom folkeavstemning. Utnevnelsen av den første regjeringen fra Arbeiderpartiet i 1928 skjedde mot ønskene fra Stortingets borgerlige flertall. Invitasjonen til statsråd på Slottet gjorde sosialistene stuereine og la grunnlag for langvarig tillit mellom kongen og sosialdemokratiet. Haakon ble under krigen også «kommunistenes konge», hyllet av radikale poeter som Arnulf Øverland og Nordahl Grieg. Kong Olav fortsatte tradisjonen med en bevisst nærhet til den samiske minoriteten, og til «våre nye landsmenn».

Kong Harald er enda tydeligere. Hans taler er ofte mer direkte - eller tydeligere - i sentrale verdispørsmål enn det mange politikere våger. I dag er det typisk kongelig å betone at Norge er en nasjon med et stort mangfold når det gjelder etnisk bakgrunn, tro, livssyn og livsform. Et Norge for alle. Harald gir tydelig uttrykk for at mangfoldet har en egenverdi, uten å unnslå at det også kan skape problemer. Det norske er ikke noe abstrakt eller statisk, men omfatter alle som bor i dette landet. Kongen avviser på denne måten en trang, nasjonalistisk fortolkning av hva det vil si å være norsk.

Når det gjelder modernisering, og evnen til å håndtere vanskelige spørsmål i det offentlige rom, er resultatene sprikende. Kongefamilien har vokst, og den er blitt mer synlig og tilgjengelig. Dette er også i kongehusets egen interesse. Å være til stede ved utvalgte begivenheter og holde kontakt med hele landet, er viktig for å opprettholde omdømmet som et folkelig og nært kongehus. Men det settes også ned gjerdestolper for å holde avstand, og det er ikke alltid begrunnelsen er et reelt behov for å bevare en privat, kongelig sfære. Kongehusets økonomi er et område der de private egeninteressene ofte settes foran offentlighetens behov for åpenhet og innsyn. Tidvis kan det virke som om hoffet, dvs. administrasjonen, er overdrevent nidkjære for å unngå flekker på kongelige skjortebryst.

Se samleside for Dagbladets serie «kongemakta» her.

Harald kan feire sin 80 års-dag i forvissning om at han har vedlikeholdt og utviklet det kongeprosjekt farfar Haakon påbegynte. Som person har kongen bred respekt, også blant dem som helst vil ha en annen styreform enn et arvelig kongedømme. Oppslutningen om monarkiet er høy og ligger nokså stabilt på rundt 70 prosent. Ser man nærmere etter, er det likevel mulig å få øye på krakelering i glansbildet. Kongefamilien kan nok være bærere av tradisjoner og representere historisk kontinuitet, men det blir stadig vanskeligere å finne nye oppgaver og gjøremål som er relevante og viktige i samtida. Det reflekteres i oppslutningen om monarkiet. Den viser tegn til svikt blant unge, urbane og godt utdannede nordmenn. Tidvis har oppslutningen vært under 50 prosent i Oslo. Likegyldighet er kongedømmets farligste fiende.

KONG HARALD 80 ÅR: Tirsdag 21. februar fyller Kong Harald 80 år, Dagbaldet har samlet noen av Kongens mange minneverdige øyeblikk. Video: Torstein Bøe / Ole Berg-Røsten / Scanpix / Dagbladets arkiv Vis mer

En konge - eller dronning - kan aldri gå forrest i samfunnsutviklingen, men må heller ikke befinne seg bakerst. Det er en ytterst krevende balansegang som krever klokskap, kunnskap, tålmodighet og politisk og kulturelt gehør. Harald har vist at han har det som skal til. I et arvelig system må hver generasjon bevise det, i vår tid også i medienes flomlys. Det gjelder også ham som en dag skal kalle seg Haakon 8. og være nummer 65 i den norske kongerekken.