VI TRENGER ET NYTT NASJONALMUSEUM: I dag vises kun syv prosent av hele Nasjonalmuseets samling av eldre og moderne kunst, skriver innleggsforfatteren.
Foto: Håkon Eikesdal
VI TRENGER ET NYTT NASJONALMUSEUM: I dag vises kun syv prosent av hele Nasjonalmuseets samling av eldre og moderne kunst, skriver innleggsforfatteren. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Norge fortjener bedre

Nasjonalmuseets samling kommer ikke til sin rett.

NASJONALMUSEET: Gjennom etableringen av et nytt, samlet nasjonalmuseum har Norge nå en fantastisk mulighet til å hevde seg på den internasjonale museumsarenaen.

Det internasjonale museumslandskapet har gjennomgått svært store forandringer de siste tretti årene. Fremtredende eksempler på dette er selvsagt velrenommerte museer som Louvre, Prado eller Neues Museum i Berlin. I motsetning til Nasjonalgalleriet i Oslo var imidlertid disse bygningene blant verdens største museer allerede i det 19. århundret. Museene er blitt grundig renovert og utvidet — Louvre av Ieoh Ming Pei, Prado av José Rafael Moneo og Neues Museum av David Chipperfield. Disse museene oppfyller i dag både plass- og servicebehovene til et moderne publikum og de høye kravene til kunstskattene de har i sitt eie.

BEHOVENE OG KRAVENE til de stadig bredere publikumsgruppene har vokst kontinuerlig. Besøkende, journalister og forskere er mer mobile i dag enn noen gang tidligere. Store, nasjonale museer med et bredt samfunnsoppdrag står dermed overfor betydelige utfordringer og muligheter med tanke på fremtiden. Nettopp her ligger dessverre Nasjonalgalleriets store svakheter. Nasjonalmuseets samling av eldre og moderne kunst er absolutt betydelig i internasjonal sammenheng, men kommer ikke til sin rett. For å kunne gjøre kunstskattene synlige nok og hevde seg internasjonalt, må et nasjonalmuseum i dag kunne tilby utstillingsflater som er store nok både til museets egne samlinger og midlertidige utstillinger, kunne garantere en definert, konstant luftfuktighet og temperatur, og i tillegg ha nok plass til å tilfredsstille publikums behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NASJONALGALLERIET oppfyller ikke disse betingelsene. Bare en liten del av verkene i den omfattende samlingen kan vises i de få store og mange små rommene i bygningen. I dag vises kun syv prosent av hele Nasjonalmuseets samling av eldre og moderne kunst. Det betyr blant annet bare syv prosent av J.C. Dahl-samlingen og en tredjedel av Munchs oljemalerier. Med sine 420 kvadratmeter utgjør området for midlertidige utstillinger rundt en tredjedel av det arealet som er vanlig internasjonalt.

Klimaforholdene tilfredsstiller ikke de tekniske og konserveringsmessige kravene som er blitt internasjonal standard. Publikumsarealene er heller ikke tilfredsstillende, og av fredningsmessige årsaker er det dessverre problematisk med en utvidelse i fremtiden. Samlingen er i dag fordelt på forskjellige magasiner over hele byen.

MUSEUMSBYGNINGEN er også vanskelig tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne og besøkende med barnevogn. Naturligvis har også jeg et sterkt ønske om at Nasjonalgalleriet beholder en kulturell funksjon, men et nybygg er helt nødvendig hvis vi skal kunne løse ovenstående problemstillinger.

DET ER ÅPENBARE fordeler ved det planlagte nybygget: Vi får nærmere en fordobling av utstillingsarealene for eldre og moderne kunst. Det vil bli et romslig og åpent bygg som inviterer det eksisterende kunstpublikummet og senker terskelen for nye målgrupper.

Nye visningsforhold vil visualisere de mangefasetterte relasjonene mellom eldre kunst, moderne kunst og samtidskunst, og de spennende parallellene mellom kunst, arkitektur og design. Vi får bedre muligheter til å kombinere egne samlinger og temporære utstillinger, og optimale og moderne museumsfunksjoner for best mulig bevaring av den norske kunstarven.

Vestbanetomten er i seg selv helt unik. Med sin åpenhet og sentrale beliggenhet vil den egne seg spesielt godt for et stort, samlet nasjonalmuseum. Det viktigste må være kunsten — bevaringen og formidlingen av denne.

VI ØNSKER å bygge et museum som kan innta en viktig plass på det internasjonale kunstkartet!

INNLEGGSFORFATTEREN: Nils Ohlsen ved Nasjonalmuseet.
INNLEGGSFORFATTEREN: Nils Ohlsen ved Nasjonalmuseet. Vis mer