Vil ha helhetlig vurdering: Vi etterlyser en mer helhetlig vurdering av hvilke asylmottak som blir lagt ned, og at man sikrer at kommuner og ideelle organisasjoner er sterkere representert, skriver Per Nergaard. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Vil ha helhetlig vurdering: Vi etterlyser en mer helhetlig vurdering av hvilke asylmottak som blir lagt ned, og at man sikrer at kommuner og ideelle organisasjoner er sterkere representert, skriver Per Nergaard. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Debatt: Asylmottak

Norge går mot et system der kommersielle aktører dominerer fullstendig

Et samlet storting har ønsket at både private, kommunale og ideelle aktører skal drive asylmottak. Likevel reagerer ikke myndighetene når ideelle aktører er i ferd med å forsvinne. 

Meninger
Per Nergaard, fungerende generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Per Nergaard, fungerende generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Vis mer

Det gjelder et tredelingsprinsipp for Utlendingsdirektoratets (UDI) anskaffelser av mottaksplasser: leverandørene skal være kommunale, kommersielle og ideelle. Mens 12,5 prosent av mottakene ble drevet av kommersielle i 1990, er markedsandelen nå på 75,7 prosent. Kun to ideelle mottaksoperatører er aktive.

Når UDI nå legger ned 10 800 mottaksplasser gir det myndighetene en unik mulighet til å rette opp i ubalansen. Den muligheten har de så langt ikke grepet.

Regjeringens integreringsmelding fra mai i år sier at UDI skal «oppfordre kommuner og frivillige organisasjoner til å etablere og drive mottak». For å oppfylle dette har UDI forlenget fristene i enkelte anbudskonkurranser og økt standard oppsigelsestid. Det er bra, men utilstrekkelig.

Når mottak legges ned er pris viktigst, og går fremfor bokvalitet og samarbeid med lokalsamfunn, som ideelle mottak legger stor vekt på. Risikoen er at «gode» mottak legges ned, mens «dårlige» består.

Vi etterlyser en helhetlig vurdering før beslutning om nedleggelser tas. Tre av UDIs seks regioner vil stå uten asylmottak i ideell regi i februar 2017. Samtidig vil ideelle stå for kun 8,5 prosent av den totale mottakskapasiteten.

Norsk Folkehjelps asylmottak er en del av vårt humanitære arbeid. Bergeutvalget understreket at de ideelle organisasjonenes fortrinn ligger i et verdigrunnlag som gir gode forutsetninger for å møte beboere med respekt, imøtekomme deres behov og virke som talspersoner overfor myndighetene.

Får Norsk Folkehjelp et overskudd på mottaksdriften brukes det til samfunnsnyttige formål. Som medlemsorganisasjon har Folkehjelpa et frivilligapparat over hele landet som står på for velferd på mottak og for integrering.

Sylvi Listhaug uttalte i VG at myndighetene ønsker at ideelle organisasjoner skal drive mottak, men gjorde det klart at kostnaden skal være så lav som mulig. Men kommuner og ideelle aktører er avhengig av et visst volum på driften for å konkurrere med kommersielle.

Derfor må det offentlige stimulere til vekst i ideell sektor, for eksempel gjennom å inngå direkte kjøp, kreve at økonomisk overskudd skal overføres driften, etterspørre merverdien som ideelle bidrar med og ikke minst: legge til rette for egne anbudsrunder for ideelle organisasjoner.

Slike anbudsrunder er mulig innenfor eksisterende regelverk, men ifølge UDI vanskelig å få til av konkurransehensyn fordi ideelle organisasjoner ikke er representert i alle regioner. Konklusjonen er at UDIs anskaffelsespraksis presser ideelle aktører ut, og favoriserer store kommersielle selskaper.

Hvis regjeringen mener alvor med tredelingsprinsippet bør UDI instrueres om å endre praksis snarest, mens det ennå finnes ideelle mottak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook