BESKUTT: En lastebil fra syriskarabisk Røde Halvmåne ble angrepet utenfor hovedstaden Damaskus lørdag, på vei til et beleiret område utenfor Syria. Det var første forsyning til området på åtte måneder. Foto: Røde Halvmåne / AP / NTB Scanpix
BESKUTT: En lastebil fra syriskarabisk Røde Halvmåne ble angrepet utenfor hovedstaden Damaskus lørdag, på vei til et beleiret område utenfor Syria. Det var første forsyning til området på åtte måneder. Foto: Røde Halvmåne / AP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Folkerett

Norge har et ansvar for å stoppe bombing av sivile i byer

Internasjonal humanitærrett forbyr bruken av våpen som rammer vilkårlig.

Meninger

Norge spilte i sin tid en helt avgjørende rolle for å få på plass både forbudet mot antipersonellminer og klaseammunisjon. Nå bør Norge ta ansvar i arbeidet for å få slutt på bruk av eksplosive våpen som rammer sivile og legger hele samfunn i ruiner.

Mads Harlem
Mads Harlem Vis mer

En ny Røde Kors-rapport som ble lagt fram i går viser at fem ganger flere sivile dør som følge av at kamphandlinger i dagens konflikter skjer i tettbefolkede områder. Rapporten viser også at nesten halvparten av de sivile drept krig og konflikt fra 2010–2015 ble drept i Syria, Irak og Jemen.

Mens krigens folkerett ikke forbyr at kamphandlinger skjer i tettbefolkede områder, forplikter likevel dette regelverket partene til å ta forholdsregler i byer. Disse reglene pålegger blant annet partene å hele tiden skåne sivilbefolkningen ved å gjøre hva man kan for å forvisse seg om at mål er militære, og å velge krigføringsmidler som påfører minst mulig sivil følgeskade.

Angrep som ikke skiller mellom lovlige og ikke-lovlige mål, eller som forårsaker uproporsjonale, er forbudt. Selv om det er partene i konflikten sitt ansvar å skåne sivile, har også stater, næringslivet og enkeltindivider et betydelig ansvar, også strafferettslig, for å avverge brudd på krigens folkerett som begås av stater og væpnede grupper som man samarbeider med.

I Syria, Jemen og Irak bruker alle partene eksplosive våpen med stor områdeeffekt. Bruk av eksplosiver er også bekymringsfullt ved at infrastruktur som sykehus, skoler og boliger legges i ruiner, med store konsekvenser på både kort og lang sikt. Internasjonal humanitærrett forbyr bruken av våpen som rammer vilkårlig.

Den økte bruken av eksplosive våpen i tettbefolkede områder viser at de generelle forbudene som er i folkeretten ikke nødvendigvis er tilstrekkelige for å hindre de lidelsene som vi nå ser. Det kan derfor være nødvendig at bruken av eksplosiver i tettbefolkede områder bør særskilt reguleres.

Med den lederrollen som regjeringen nå har tatt i arbeidet for å skjerme skoler og utdanning fra krig og konflikt, bør Norge også nå ta ansvar i arbeidet for å få slutt på bruk av eksplosive våpen som rammer sivile og legger hele samfunn i ruiner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook