Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Makt flyttes, hemmeligholdet brer seg og fristelsene øker:

Norge har fått en politisk klasse

Politikernes privilegier har nådd et nivå der de skaper farlige fristelser og avstand til velgerne. Vi har fått en politisk klasse, skriver John O. Egeland.

Kommentar

Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) varte bare noen uker som statsråd. Etterlønn i overgangen fra ordfører til statssekretær gjorde at Sivertsen kunne sette en æreløs Norgesrekord: Ingen annen statsråd har beholdt taburetten i så kort tid. Han var ikke alene om å ha problemer med reglementet for etterbetaling. Forrige helg ble det kjent at tidligere statssekretær og medlem av Frps sentralstyre, Tom Staahle, mottok etterlønn for vervet som ordfører i Ullensaker. Samtidig fikk han lønn som statssekretær. Partikollega Alf Erik Andersen må også tilbakebetale etterlønn.

GÅR AV: Statsminister Erna Solberg synes at det er veldig leit at hennes fiskeriminister, Geir Inge Sivertsen, går av som følge av Dagbladets avsløringer om Sivertsens etterlønnsavtale. Video: Embla Augusta Hjort-Larsen / Dagbladet TV Vis mer

Det ser ikke så bra ut på Stortinget heller. Mazyar Keshvari (Frp) ble i oktober i fjor dømt til sju måneders fengsel for å ha levert falske reiseregninger til Stortinget. Saken er anket. Stortinget har politianmeldt Hege Haukeland Liadal (Ap) for liknende forhold, og saken er ennå under etterforskning. I april i fjor trakk Ulf Leirstein (Frp) seg som parlamentarisk nestleder og justispolitisk talsmann. Det skjedde etter at det ble kjent at han hadde sendt porno til Fpu’ere, samt foreslått trekantsex med en 15-åring. Leirstein er nå utmeldt av Frp.

Disse sakene betyr ikke at grådighet eller sextrakassering er vanlig blant norske politikere. Generelt er det grunn til å ha tillit til at våre politikere er hederlige og følger god folkeskikk. Samtidig må vi ikke lukke øynene for at det politiske systemet er i endring langs flere dimensjoner. Utøvelse av politisk makt er blitt mer kompleks, påvirkningene utenfra er sterkere og mer profesjonelle, lønn og frynsegoder har økt betydelig og hele det politiske komplekset vokser kraftig. Dette medfører at makt flyttes fra nokså åpne prosesser til mer skjulte der det er lettere å tildekke både uhederlighet og opportunisme.

De politiske apparatene og institusjonene har hatt en voldsom vekst de siste årene. Antall statssekretærer øker, og de politiske rådgiverne er en gruppe i kraftig vekst. Alle stortingsrepresentanter har sin egen rådgiver, og statsrådene flere. Ordførerne i landets kommuner har i godt samarbeid med sine rådmenn gjort vervet meget lukrativt, ofte med millionlønn. Overalt trasker det armegrupper av informasjonsmedarbeidere som knoppskyter både i nytt og gammelt terreng.

Formelt på utsiden – men ofte innerst i maktens korridorer – finner vi lobbyistene og PR-firmaene. Disse lever av å påvirke, ofte endre, politiske beslutninger og bevilgninger. Både private og offentlige foretak bruker dem. PR-selskapene lever i en symbiose med de politiske institusjonene og politikerne. Avgått statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere går gjerne over til lobbyvirksomhet ved regjeringsskifter eller når brikkene på det politiske brettet skiftes ut. Mange vender tilbake i aktive politiske roller og representerer derfor en slags kontinuitet i denne korporative dansen. Om de representerer velgerne er mer tvilsomt.

I tillegg kommer selvsagt de store organisasjonene og det politiske mediekorpset. Mange journalister og redaktører deler ofte verdier og livsform med den politiske eliten.

Det påstås at den digitale tidsalder har skapt større åpenhet i samfunnet. Hvor dypt det går, kan man stille spørsmål om. Politikk er en virksomhet som ofte krever fortrolighet og diskresjon. Det er vanskeligere å skape de nødvendige kompromissene om alle lyskasterne er slått på. Disse naturlige behovene er nå forstørret og utvidet i en ny kultur der beslutningstakerne er færre og hemmeligholdet har økt.

Partienes medlemstall har sunket i pakt med at den reelle makten er flyttet oppover i hierarkiene. Nominasjonsmøter med få deltakere utpeker fremdeles kandidater til valglistene. Partiene har økt beskyttelsen av sine indre politiske prosesser og motsetninger. Regjeringen har økt sitt hemmelighold betydelig.

Forskeren Marte Mangset har påpekt at norske eliter viser en fascinerende mangel på innsikt i sin egen posisjon. De har store problemer med å erkjenne at de har mer makt og flere privilegier enn folk flest. Samtidig vet vi at nettopp privilegier og betaling påvirker hvem som blir politikere, hvem de identifiserer seg med og hvilken virkelighet de lever i. Det er forståelig at mange politikere vil benekte eller forminske dette forholdet. Men troverdig er det ikke.

Hele Norges coronakart