KOSTHOLDET I BEFOLKNINGEN  er et høyst politisk tema som krever politisk engasjement og styring. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOSTHOLDET I BEFOLKNINGEN er et høyst politisk tema som krever politisk engasjement og styring. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Norge har som mål å være blant topp tre i verden når det gjelder levealder

Men når usunt kosthold er det som tar flest leveår, forventer vi at staten legger bredsiden til.

Meninger

De siste fire årene har norske myndigheter ikke prioritert å utvikle en samlet handlingsplan for det nasjonale kostholdsarbeidet. Vi velger å tro at det er andre årsaker til dette enn at befolkningens kosthold ikke lenger er et politisk viktig tema.  

Det finnes minst seks gode grunner til hvorfor regjeringen bør utvikle en ny handlingsplan for å fremme sunt kosthold i befolkningen:  

1.Nasjonalt folkehelseinstitutt har i Folkehelserapporten 2014 utpekt usunt kosthold som den enkeltfaktoren som tar flest leveår i Norge.
2.Helsedirektoratet presiserer i Nøkkeltallsrapporten 2014 at de sosiale forskjellene i kosthold er økende, og at vi står overfor store utfordringer når det gjelder kostholdet i befolkningen.

3.Norge har forpliktet seg til FNs målsetting om å redusere for tidlig død knyttet til hjerte-karsykdommer, diabetes, kols og kreft, hvor usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene, med 25 prosent innen 2025.

4.Verdens helseorganisasjon (WHO Europe), som i 2012 evaluerte den norske handlingsplanen for 2007-2011, mener den er et eksempel på god politisk praksis innenfor WHOs Health 2020 policy framework and strategy, og anbefaler norske myndigheter å følge opp med en ny handlingsplan.

5.Helsedirektoratet, som er Helse- og omsorgsdepartementets øverste fagorgan på ernæringsarbeid, anbefalte i 2013 eget departement å lage et nytt styringsdokument om kosthold og ernæring med presise mål og overbyggende tiltak i et langsiktig tidsperspektiv.
6.En samlet matvarebransje, frivillige organisasjoner, forvaltning og helsepersonell har alle uttrykt fordelene med å ha en overordnet handlingsplan for kostholdsområdet for å fremme et langsiktig og målrettet arbeid.

  Mat har en naturlig plass i alles liv. Vi er avhengig av mat for å leve, men maten vi spiser har også stor betydning for helsen vår. Selv om sunnhet er en samfunnstrend, er det mange som gir uttrykk for at det er vanskelig å ha et sunt kosthold. Helsedirektoratet har undersøkelser som viser at så mange som ni av ti er kjent med de generelle kostrådene. Hvorfor er det da så få som klarer å følge dem?  

Forklaringen ligger i de komplekse årsakene til hvorfor vi spiser som vi gjør. Kostholdet påvirkes av en rekke faktorer i omgivelsene, i tillegg til økonomiske, kulturelle, sosiale og individuelle forhold. Barrierene for å ta gode matvalg er mange, samtidig er det altfor enkelt å gjøre usunne valg.  

Kostholdsutfordringene kan med andre ord verken forklares eller løses ut fra prinsippene om den enkeltes kunnskap og bevissthet, ansvar og valgfrihet. Komplekse samfunnsproblemer må møtes med politiske virkemidler på systemnivå.  

Kostholdet i befolkningen er et høyst politisk tema som krever politisk engasjement og styring. Dessverre har ikke regjeringens innsats på kostholdsområdet så langt stått i forhold til utfordringene. Derfor hadde vi klare forventninger til Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter (2015-2016), som ble lagt frem før påske. Den definerer usunt kosthold og helseutfordringene knyttet til mat som en betydelig samfunnsutfordring, men er vag og utydelig på tiltak. Når Folkehelsemeldingen som skal angi retning for kostholdspolitikken framover ikke innfrir, må vi reagere.  

Norge var blant de første landene i verden som utviklet en samlet mat- og ernæringspolitikk. Gjennom mange tiår — faktisk siden 1930-tallet — har norske myndigheter hatt mat og helse høyt på agendaen. Nå kan vi sakke akterut. I stedet for å ta i bruk tilgjengelige politiske virkemidler, som det er bred internasjonal enighet om, får markedskreftene råde.  

Regjeringens siste handlingsplan på ernæring, Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen, hadde sin virkeperiode fra 2007 til 2011. Bak denne stod hele tolv departementer, noe som viser behovet for innsats fra mange politiske sektorer. Planen tok for seg mat og kosthold i et livsløpsperspektiv. Det var tiltak rettet mot barnehage, skole, arbeidslivet, pleie- og omsorgstjenesten og matvarebransjen. Denne tilnærmingen er i samsvar med prinsippet om «Helse i all politikk» som er vedtatt i EU-traktaten. En tydelig og helhetlig mat- og ernæringspolitikk er avgjørende for å fremme god helse i hele befolkningen, og forebygge fedme, overvekt og kostholdsrelaterte sykdommer.  

«Den enkelte må ta mer ansvar for å ha et sunt kosthold», hører vi. Å mene at befolkningens kosthold og matvaner er et rent privat anliggende, er en stor misforståelse. En slik tilnærming er å gå baklengs inn i framtiden, og vil på sikt kunne gi store negative utslag på befolkningens helse. Det politiske ansvaret ligger i å gjøre hindrene for å ta gode og sunne matvalg i hverdagen lavere. Det krever mer enn å pålegge den enkelte mer ansvar. Det vil være å hoppe bukk over kostholdspolitikken.