HARD KAMP: Statsråd David Davis kjemper mot EU.
HARD KAMP: Statsråd David Davis kjemper mot EU.Vis mer

Norge i EØS, britene i uvisse

Storbritannias skjebne angår oss.

Meninger

De norske velgernes oppslutning om EØS-avtalen øker. Nå sier 56 prosent ja og 27 prosent nei. I 2012 sa 46 prosent ja og 34 prosent nei. Dette viser ei måling fra Sentio for Klassekampen og Nationen. Dette skjer på toss av økende EØS-motstand i fagbevegelsen. Når det gjelder EU-medlemskap er det imidlertid et klart flertall for nei på 65 prosent, mens 24 prosent ville ha stemt ja dersom det hadde vært folkeavstemning nå, viser undersøkelsen.

Dette skjer etter et dramatisk politisk år i Storbritannia med uro og strid om landets forhold til EU. Et flertall stemte for utmelding, og forhandlingene om såkalt «Brexit» er i gang i disse dagene. Det kan godt være velgerne i Norge har sett med en viss frykt til den store naboen i vest og favnet om EØS-avtalen som det tryggeste for landet. Det tror vi er rett. Nå er Norge stødig og trygt knyttet til EU uten å være medlem. Britene lever i full uvisshet om framtida mens de er på vei ut.

Mandag møttes sjefforhandleren til EU, Michel Barnier, og den britiske statsråden for utmelding, David Davis, til første forhandlingsmøte. EU har brukt et år til å forberede forhandlingene grundig. Men britene, særlig etter statsminister Theresa Mays nederlag i parlamentsvalget nylig, er fortsatt ikke helt sikre på hva de ønsker å kreve. I første møte måtte Davis godta alle forslagene fra Barnier om hvordan det skal forhandles. Først må man forhandle og avtale skilsmisse, så kan man forhandle om det framtidige forholdet. May har tidligere krevd å forhandle om begge deler samtidig.

Prioriteringene for EU i forhandlingene om skilsmisse er klare og nå godtatt av britene. Det første gjelder rettighetene til de 3,2 millioner EU-borgerne som bor i Storbritannia og de 1,2 millioner britene som bor i EU-land. Det andre gjelder det økonomiske oppgjøret, hvor EU mener Storbritannia skal betale rundt 100 000 euro utestående regninger. Britene avviste tidligere å betale noe som helst, men har nå gått med på å drøfte dette. Det tredje gjelder den følsomme grensa mellom Irland og Nord-Irland, som blir yttergrense for EU.

May har tidligere snakket om «hard Brexit» og mener da å gå ut av det indre markedet og tollunionen. Britene vil ikke godta de fire frihetene i det indre markedet fordi det innebærer fri bevegelse av personer. Men May er svekket, noen tror ennå det ender med en slags EØS-avtale.

Mens britene bakser i uvisse bør Norge sitte stille og være en våken tilskuer. Storbritannias skjebne angår oss.