FORHANDLINGER: Kristelig Folkeparti vil sende statsminister Erna Solberg tilbake til forhandlingsbordet med EU for å sikre Norge medbestemmelse i saker som angår Norge. Vi er redd det ville være håpløst.
FORHANDLINGER: Kristelig Folkeparti vil sende statsminister Erna Solberg tilbake til forhandlingsbordet med EU for å sikre Norge medbestemmelse i saker som angår Norge. Vi er redd det ville være håpløst.Vis mer

Norge i EU-klemma

Norsk finanstilsyn legges inn under EU, men via et opplegg med avskrift. 

Meninger

Norges vanskelige verken-eller-forhold til EU har igjen brakt landet i klemme; denne gang gjelder det tilsynsordningene for finansmarkedet. Norge kan ikke være med i tilsynsorganene i EU uten å være medlemsland, men heller ikke få adgang til det indre markedet uten å legge norsk finanstilsyn under tilsynsregimet i EU.

I kjølvannet av finanskrisa har EU opprettet tre tilsyn - for bank, for forsikring og tjenestepensjon og for verdipapir og marked - samt et råd for systemrisiko. De nasjonale tilsynene er ikke nedlagt, men underlagt EU-tilsynene. I årevis har Norge forsøkt å holde fast ved et suverent norsk tilsyn, men nå gitt opp. Innen EØS, altså Norge, Island og Liechtenstein, skal overvåkingsorganet ESA ha de samme fullmaktene som EU-organene. Til dette har ESA fått én ny ansatt, mens EU-organene har drøyt 600 ansatte. De fire tilsynsorganene til EU, som ligger i Frankfurt, Paris og London, har saksbehandlere som kan følge markedene daglig, noe ESA ikke har. Norge skal på linje med EU-landene betale for drift av EU-tilsynene.

Blant de mange tilpasningene som følger med, er den norske garantien for bankinnskudd, som nå er på to millioner kroner og må settes ned til 100 000 euro.

ESA kan formelt fatte egne vedtak. Men dette er et opplegg hvor ESA kommer til å drive avskrift av utkastene som kommer fra EU. Ved rettstvist er det EFTA-domstolen som avgjør for EØS-landene. Dermed overfører Norge suverenitet fra norsk tilsynsmyndighet til ESA og fra norske domstoler til EFTA-domstolen i Luxembourg. ESA er tatt i bruk fordi Grunnloven forbyr å avstå suverenitet til organer hvor Norge ikke er medlem, som EU.

Stortinget må følge § 115 i Grunnloven, som krever tre firedels flertall i spørsmål om å avstå suverenitet, for første gang på 24 år. På tross av dette alvoret hastebehandles regjeringsforslaget for å komme i mål før sommerferien. Venstre og Arbeiderpartiet sikrer regjeringspartiene det nødvendige flertallet, mens Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemmer imot.

Det meste som gjelder Norges forhold til EU er, som kjent, avgjort på forhånd mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Men hastebehandling og § 115 hører ikke sammen annet enn i akutt nasjonal krise.

Kristelig Folkeparti vil sende statsminister Erna Solberg tilbake til forhandlingsbordet med EU for å sikre Norge medbestemmelse i saker som angår Norge. Vi er redd det ville være håpløst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.