Stortingspresident Olemic Thommesen (H) skriver vent og vakkert om demokratiets forutsetninger i samband med grunnlovsjubileet. Som leder av Grunnlovsjubileumskomiteen og formelt øverste politiske leder i vårt land er det av betydning hva Thommesen har å bringe til torgs. Han peker på forhold som er viktige forutsetninger for et demokrati: Demokratisk deltakelse, inkludering, tillit til folkestyret og Stortinget, en samlet offentlighet.

Det Thommesen behendig omgår, er vårt forhold til EU. Vi har altså en stortingspresident som er tilhenger av at Norge skal oppgi så å si alt det vi vant i 1814, ved at landet skal inngå i Den Europeiske Union. Hvordan Olemic Thommesen får dette til å henge i hop, er meg en gåte.

Nå ønsker ledere i de toneangivende landene i EU at EU skal utvikles til et United States of Europe (USE) - en forbundsstat - etter tysk modell, der alle strategiske spørsmål, som utenrikspolitikk, forsvar og sikkerhetspolitikk, finanspolitikk, energipolitikk, skal ligge hos de sentrale myndighetene, mens lokalenhetene (statene) kan styre med de «myke» spørsmålene, helse, kultur og skole. At ideen er møtt med betydelig motstand, også i det nylig avholdte EU-valget, er en annen sak. Hvor står Norge i denne debatten?