Debatt: Mercosur-avtalen

Norge kan gjøre mye mer for Amazonas

Men vi har tatt noen gode grep.

BRENT: De sterke internasjonale reaksjonene har så langt prellet av Bolsonaro. Presidents image er heller styrket blant velgerne som ønsker seg en tøff nasjonalist ved roret, skriver innsenderne. Bilde fra 24. august av et nedbrent område i Amazonas og transport av trevirke ut av området. -Foto: Lula Sampaio/ AFP / NTB Scanpix
BRENT: De sterke internasjonale reaksjonene har så langt prellet av Bolsonaro. Presidents image er heller styrket blant velgerne som ønsker seg en tøff nasjonalist ved roret, skriver innsenderne. Bilde fra 24. august av et nedbrent område i Amazonas og transport av trevirke ut av området. -Foto: Lula Sampaio/ AFP / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Den dramatiske økningen i antall branner i regnskogen i Amazonas har blitt en av høstens store politiske saker. Brasil har gått fra å være en av verdens ledende miljønasjoner til en miljøversting.

Norge er en tung investor i Brasil og har vært den klart viktigste bidragsyteren til Amazonas fondet som skulle gi Brasil opp til en milliard dollar i bytte mot konservering av regnskog. Norge er dermed bundet tett til Brasil både økonomisk og politisk, og et brudd med Brasil er ikke nødvendigvis formålstjenlig.

Hva bør Norge gjøre?

Det er svært god grunn til bekymring på Brasil og regnskogens vegne. Avskogingsratene er 85 prosent høyere nå enn sammenliknet med samme periode i fjor og rundt 17 prosent av skogen er borte.

Det er særlig under Brasils nye populistiske president, Jair Bolsonaro, at avskogingstakten har skutt fart. De underliggende driverne er kraftig økning i den globale etterspørselen etter kjøtt, soya og metaller, inkludert gull.

Bolsonaro og hans miljøminister, Ricardo Salles, jobber proaktivt med å utvide mulighetene i Amazonas for store kvegeiere og bønder. Disse gruppene utgjør viktige velgergrupper for Bolsonaro. Et grep har vært å kutte budsjettoverføringer til statlige direktorater som skal overvåke sårbare områder.

De sterke internasjonale reaksjonene har så langt prellet av Bolsonaro. Presidents image er heller ytterligere styrket blant velgerne som ønsker seg en tøff nasjonalist ved roret.

Norges første tiltak har vært å utsette utbetaling av omlagt 300 millioner kroner til Amazonas fondet. Denne utsettelsen kom etter at miljøminister Salles presset på for å endre styringen av fondet. I tillegg har KLP og Storebrand utmerket seg i Brasil og internasjonalt, ved å signalisere at de ønsker å trekke investeringer ut av virksomheter som bidrar til avskoging.

Samtidig har Norge vært med på å ferdigstille en handelsavtale mellom EFTA og Mercosur. Avtalen kommer samtidig med en større EU-Mercosur avtale. Land som Frankrike, Finland og Irland truer med å droppe denne EU-avtalen dersom ikke Brasil lever opp til sine miljø og klimaforpliktelser.

Regjeringen understreker at EFTA-Mercosur avtalen har tydelige stipuleringer rundt bærekraftig utvikling og at den åpner opp for dialog med Brasil på miljøspørsmål. Gitt Bolsonaros politikk så langt, er det likevel grunn til å stille spørsmål ved om forordningene i avtalen vil være sterke nok.

EFTA-Mercosur-avtalen skiller seg fra EU-Mercosur avtalen ved at høye tollbarrierer på kjøtt beholdes. Bakgrunnen for dette er påtrykk fra blant annet landbruksnæringen i Norge. Dette er et viktig aspekt fordi det er nettopp kvegdrift og økt eksport av kjøtt som presser fram mer avskoging.

På denne måten kan EFTA-Mercosur avtalen ses på som mer klimavennlig enn EU-Mercosur avtalen. Dette danner et godt utgangspunkt og Norge kan ta en tydelig lederposisjon i utøvelse av internasjonalt press på Bolsonaros regjering.

Norge må også være en sterk pådriver i arbeidet med å sikre at ikke varer fra regnskogsområdet blir del av globale verdikjeder.

Vi må styrke koalisjoner av bedrifter og organisasjoner som arbeider for dette ved å øke informasjon og sporbarhet, slik det blir tydelig hvilke varer som er produsert ulovlig i bevaringsverdige områder.

Norge kan også vurdere å innføre boikott på utvalgte varer, i tillegg til nedsalg og reduserte investeringer. Videre, og mer grunnleggende, norske og vestlige forbruksmønstre må endres slik at klodens fellesgoder, i dette tilfellet regnskogen, bevares.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.