Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Norge kan havne i afghansk minefelt

Donald Trump undertegnet avtalen med Taliban for å få trukket amerikanske soldater ut av Afghanistan før USA-valgene i november. Men det er høyst usikkert om han lykkes og enda mer tvilsomt om fredsforhandlingene fører til fred.

SO FAR SO GOOD: USAs Afghanistan-utsending Zalmay Khalilzad og talibanleder mulla Abdul Ghani Baradar tar hverandre i handa etter vellykkede forhandlinger i Doha. Foto: Hussein Sayed/AP/NTB Scanpix
SO FAR SO GOOD: USAs Afghanistan-utsending Zalmay Khalilzad og talibanleder mulla Abdul Ghani Baradar tar hverandre i handa etter vellykkede forhandlinger i Doha. Foto: Hussein Sayed/AP/NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Lørdag undertegnet representanter for USA og den afghanske Taliban-bevegelsen en «avtale for å bringe fred» i Qatars hovedstad Doha. I Afghanistans hovedstad Kabul satt Afghanistans president Ashraf Ghani, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og USAs forsvarsminister Mark Esper og fulgte med på seremonien via tv-skjermen. For dette er en avtale den afghanske regjeringen ikke har hatt noe særlig med.

Neste tirsdag skal det etter planen settes i gang intra-afghanske forhandlinger mellom myndighetene og Taliban, trolig i Norge ifølge internasjonale nyhetsbyråer.

Avtalen i Doha mellom de to fiendene er oppsiktsvekkende, ikke minst fordi USA tidligere har omtalt Taliban som ei islamistgruppe «innsmurt i amerikansk blod». Men Donald Trump trenger en suksess før presidentvalget til høsten. I 2016 gikk han til valg på å trekke de amerikanske soldatene ut av Afghanistan. I stedet har antallet soldater økt med rundt 4000 siden Barack Obamas siste tid som president. Det er rundt 13 000 USA-soldater i Afghanistan nå. Ifølge avtalen skal dette tallet ned til 8600 i løpet av 135 dager. Det er i god tid før amerikanerne går til valgurnene i begynnelsen av november.

For å få til dette må Taliban avstå fra å angripe amerikanske soldater eller deres allierte. På papiret ser dette relativt greit ut, men slik er det ikke. Det er sterk motstand innen Taliban mot denne avtalen, ikke minst gjelder dette mange lokale krigsherrer. De vil trolig gjøre det de kan for å sabotere avtalen.

Taliban forplikter seg også til å slåss mot al-Qaida og IS. Det er heller ingen lett sak. Mange steder er det løs tilknytning eller mer faste allianser mellom Taliban-ledere og de to terrororganisasjonene. Ifølge en del eksperter er det fare for at mange Taliban-soldater vil slutte seg til disse organisasjonene i stedet for å kjempe mot dem.

-Med denne avtalen vil vårt kalifat igjen reise seg. Taliban-krigere har lovt å slutte seg til oss, sier en IS-kommandant i Afghanistan til nyhetsmagasinet Frontline.

Doha-avtalen gir også grønt lys for en fangeutveksling mellom den afghanske regjeringen og Taliban. 5000 talibanere sitter i krigsfangenskap hos de afghanske myndighetene, ett tusen regjeringssoldater er fanger hos Taliban. Utvekslingen skal ifølge Doha-avtalen skje neste tirsdag som et utgangspunkt for fredsforhandlingene, men det gjorde president Ghani i går klart at han slett ikke gå med på. Han vil ha dette som et av forhandlingstemaene.

Det er ikke to likeverdige parter som etter planen skal starte sine samtaler, sjøl om Taliban kontrollerer mer enn halvparten av Afghanistans territorium. Ingen av partene anerkjenner hverandre, og de har vært i krig siden den amerikanske invasjonen i oktober 2001. Her er det mye vondt blod mellom folk som skal sitte ved samme forhandlingsbord.

Et problem er også at det er intern strid innen den afghanske regjeringen. Etter nesten fem måneder ble resultatet av fjorårets presidentvalg annonsert for to uker siden, med den sittende Ashraf Ghani som vinner. Dette aksepterte ikke hans argeste konkurrent og nåværende visepresident Abdullah Abdullah som ropte om valgfusk og truet med å etablere en rivaliserende regjering. Abdullah har lovt at denne striden ikke skal gå ut over de kommende forhandlingene, men det er vanskelig å se hvordan det kan unngås.

Mer enn 150 000 afghanere har mistet livet siden den amerikanske invasjonen i 2001. 2400 amerikanske soldater er drept. Krigen har gjort et fattig Afghanistan langt fattigere, og USA har brukt over én billion (1 000 000 000 000) dollar på sitt krigseventyr. Dette er ett tusen ganger mer enn Afghanistans brutto nasjonalprodukt.

Det er både håp, pessimisme, likegyldighet og frykt blant afghanerne etter lørdagens avtale i Doha. Mange husker tilbake til tida mellom 1996 og 2001, da Taliban styrte med jernhand og frykter at noe slikt skal skje igjen. Ikke minst er det stor bekymring blant kvinner. I Taliban-kontrollerte områder behandles kvinnene fremdeles som kveg, og burkaen er obligatorisk.

Kvinnespørsmål er ikke behandlet i Doha-avtalen og vil heller ikke stå på dagsorden under de kommende forhandlingene. Blant afghanske kvinner sees dette på som et svik fra amerikanske myndigheter som brukte kampen mot burkaen som ett av motivene for invasjonen for snart nitten år siden.

Men nå gjelder det først og fremst for Donald Trump å bli gjenvalgt. Så får vi se om han kan sende noen soldater hjem i midten av juli.

Hele Norges coronakart