BYRÅKRATENE FORSTÅR IKKE: «Vi kan ikke fortsette å la utenforstående byråkrater skalte og valte etter eget forgodtbefinnende med våre lærlinger og den neste generasjon håndverkeres kompetanse», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Berit Roald/Scanpix
BYRÅKRATENE FORSTÅR IKKE: «Vi kan ikke fortsette å la utenforstående byråkrater skalte og valte etter eget forgodtbefinnende med våre lærlinger og den neste generasjon håndverkeres kompetanse», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Berit Roald/ScanpixVis mer

Norge kan miste håndverkerstanden

Yrkesutdanningen bør legges til egne yrkesskoler, gjerne under kontroll av de respektive bransjer.

Her om dagen ble jeg kontaktet av en fortvilet mamma, som forsøkte å finne læreplass til sin sønn. Hun foretok en ringerunde til de lokale byggmestre i håp om at dette ville føre til det etterlengtede resultatet.

Da hun også denne gang ble skuffet, ba hun om gode råd for det videre søket. Jeg kunne ikke annet enn oppfordre henne til å stå på, og førte ikke dette fram, hadde poden i alle fall rett til et tredje år på videregående skole - hvis dette da kunne betegnes som et lyspunkt for en allerede skoletrøtt ungdom.

Gutten hennes er dessverre ikke alene. Faktisk venter flere tusen ungdommer fortsatt i usikkerhet på å få avgjort sin framtidige yrkeskarriere. For det norske opplæringstilbudet er nå engang skrudd så håpløst sammen, at det er jevngodt med å vinne i lotteriet å få lærlingplass etter de obligatoriske to åra på yrkeslinjen.

Årsaken til at jeg måtte avvise gutten var at som enmannsbedrift kan ordrepågangen i perioder være nokså ustabil med mange ufrivillige «hviledager» i løpet av året. Og nettopp bristen på forutsigbarhet er en dårlig kombinasjon med lærling i foretaket, som alltid er garantert lønnen sin.

Ustabiliteten skyldes ikke mangel på oppdrag, men at konkurransen fra utenlandske aktører blir stadig mer påtrengende. Disse ligger i en egen prisklasse og kan falby sine tjenester på helt andre premisser enn sine innenlandske kollegaer. Og sånt er det jo vanskelig å konkurrere med. Som en følge av dette velger mange håndverkere i dag å leie inn billig utenlandsk arbeidskraft når de trenger hjelp, istedenfor å ta imot en lærling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatet på lang sikt kan ingen være i tvil om: Norge mister sin håndverkerstand og dens opparbeidede kompetanse og blir totalt prisgitt utenlandsk arbeidskraft.

Men er da de norske håndverkeres ferdigheter egentlig så mye bedre enn deres utenlandske kollegers ferdigheter? Vel, ser vi på den yngre garde av norske faglærte, som er blitt utlært siden Gudmund Hernes? tid som kunnskapsminister og Reform 94, er det helt betimelig å stille spørsmålet.

Med Reform 94 ble mye endret og alt ble lagt under den videregående skolen og komprimert til det ugjenkjennelige. Samtidig skulle alle få studiekompetanse, og det til og med uten noen form for inntakskrav. Alle skulle gjennom videregående.

Tanken var storslått, bare synd at det ikke samtidig ble forbudt å føde barn som avvek fra normen for reformen.

Siden har regjeringer av ymse slag kommet og gått, enda flere kunnskapsministere likeså. Alle har de hatt muligheten til å endre på elendigheten, men se, tvert om har de fortsatt ut av blindsporet og gjort ondt verre, til der vi har havnet i dag:

Over en tredjedel gjennomfører ikke distansen, men gir opp underveis. Mange ender opp hos Nav, hvor de blir satt på «tiltak», eller må gå på trygd. Norge har aldri hatt så mange unge på trygd som nå, og som ingen vil ta ansvaret for.

• Elevene som kommer inn på yrkeslinjene er ofte de svakeste, som ikke har andre valg. Når de her utsettes for den videregående skoles massive teoribyrde, medfører dette igjen stort frafall (opp til 50 prosent!), samtidig som standarden på dem som gjennomfører ikke lever opp til bedriftenes forventninger.

• Yrkesfagene har følgende fått negativ status, og færre søker seg ditt enn noen gang.

Som håndverker gremmes jeg over denne utviklingen, eller kanskje snarere, avviklingen, som det i realiteten er snakk om. Hvor lenge skal vi, som har verneskoene på og vet hvor de trykker, finne oss i denne gamblingen med vårt yrkes og norsk ungdoms framtid?

Vi kan ikke fortsette å la utenforstående byråkrater skalte og valte etter eget forgodtbefinnende med våre lærlinger og den neste generasjon håndverkeres kompetanse!

Det er på tide at oldermenn og byggmesterlaug igjen gjør sin innflytelse gjeldende. Tar hammeren i den andre handa og viser hvor høvelbenken skal stå, for å hindre at den kunnskap og kompetanse, som er blitt opparbeidet gjennom generasjoner, ikke bare skal forsvinne over natta grunnet politisk uforstand.

For det må etter hvert være innlysende for de fleste at på videregående skole har håndverksutdanningen ingenting å gjøre. Man kan ikke forvente at ungdommer (i mange tilfeller, skoletrette sådanne) nå skal tilegne seg både generell studiekompetanse og den nødvendige kunnskap om håndverket i løpet av de to år yrkeslinjen varer. Yrkesutdanningen bør legges til egne yrkesskoler, gjerne under kontroll av de respektive bransjer.

Yrkesskoler er en sjeldenhet på verdensbasis og bare Sentral-Europa kan skryte av å ha en lengre tradisjon. Blant dem, Danmark, som jeg selv er en eksponent for, og som jeg i all ubeskjedenhet vil påstå, har en av verdens beste.

Her starter man på teknisk skole med et grunnkurs på et halvt år, som må være gjennomført før man kan søke læreplass. I de 3,5-4 år læretiden varer må man tilbake på skolebenken fem ganger seks uker for å få den nødvendige yrkesteori, innen man kan gå opp til svenneprøve.

Lærlingene får lønn i læretiden og begynner ikke utdanningen før de har læreplass. Dette medfører en automatisk regulering av tilbud og etterspørsel. I motsetning til de norske elevene, som etter to år på videregående (uten lønn) risikerer å stå uten opplæring i bedrift.

Under et par års engasjement som yrkeslærer på en videregående skoles byggelinje, fikk jeg anledning til å teste den danske modellen på elevene, hvilket avslørte med all tydelighet nivåforskjellen mellom de to utdanningene: Vi nådde ikke engang gjennom grunnkurset i løpet av de to år yrkesskolen varte!

Tiden er overmoden for å frigjøre oss fra Utdanningsdirektoratets åk, og bygge opp en egen yrkesskole som fremmer de kvalifikasjoner en håndverker bør ha, og som gir oss yrkesstoltheten tilbake.

Og for ikke å skulle oppfinne høvelen på nytt, kan man like gjerne kopiere et opplegg som er velfungerende og som resulterer i de kvalifikasjoner man ønsker. Her stiller den danske modellen i særklasse, som uten de store språkmessige hindringer vil være enkel å introdusere på norsk med kort varsel.

Tenk om dette kunne la seg realisere en dag. Tenk om det fantes en mesen, ressurssterke personer eller bedrifter, som så potensialet og var villige til å investere det det koster å bygge opp og drive en privat yrkesskole, så det igjen kunne bli utlært håndverkere i Norge med kompetanse, kunnskap og yrkesstolthet. Tenk!

«Tenk om det fantes en mesen, ressurssterke personer eller bedrifter, som var villige til å investere i en privat yrkesskole, så det igjen kunne bli utlært håndverkere i Norge med kompetanse, kunnskap og yrkesstolthet», skriver kronikkforfatteren. 
Illustrasjonsfoto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX
«Tenk om det fantes en mesen, ressurssterke personer eller bedrifter, som var villige til å investere i en privat yrkesskole, så det igjen kunne bli utlært håndverkere i Norge med kompetanse, kunnskap og yrkesstolthet», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX Vis mer
OSLO 20080218:
Byggeplass. Bygningsarbeider. Akerselva Atrium. Arbeider mot blå himmel. Tar seg en pause. Hvilepause. Rekkverk. Solen skinner.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX
OSLO 20080218: Byggeplass. Bygningsarbeider. Akerselva Atrium. Arbeider mot blå himmel. Tar seg en pause. Hvilepause. Rekkverk. Solen skinner. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX Vis mer