ENORME RESSURSER: Flyktninger utgjør enorme ressurser og muligheter for det norske samfunnet. Det er dokumentert at et mangfoldig arbeidsliv bidrar til mer innovasjon og bedre lønnsomhet, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
ENORME RESSURSER: Flyktninger utgjør enorme ressurser og muligheter for det norske samfunnet. Det er dokumentert at et mangfoldig arbeidsliv bidrar til mer innovasjon og bedre lønnsomhet, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Norge kan og bør ta imot langt flere flyktninger enn i dag

Økt asylinnvandring til Norge vil føre til mer ulikhet og fattigdom. Likevel bør vi åpne for langt høyere innvandring enn vi gjør i dag.

Meninger

Økt asylinnvandring til Norge vil føre med seg en rekke utfordringer. Blant annet vil det bety mer ulikhet og fattigdom, da mange av de som kommer fra land i krig og konflikt har lite utdanning og derfor bruker tid på å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet. Tall fra SSB viser at mens 77,7 prosent av befolkningen ekskludert innvandrere er sysselsatt, er det samme tallet for innvandrere fra Asia og Afrika, på hhv. 56,1 prosent og 48,6 prosent.

Norge kan og bør ta imot langt flere flyktninger enn i dag

Dette gjør at mange innvandrere lever i fattigdom. Ifølge SSB bor det nå 101 000 barn under 18 år i en fattig familie. Selv om det de siste årene har vært en økning også av barn uten innvandrerbakgrunn, så utgjør barn av innvandrere en uforholdsmessig stor andel med 54,5 prosent. Nesten 4 av 10 innvandrerbarn lever i fattigdom, og i Oslo har nærmere 8 av 10 barn i fattige familier innvandrerbakgrunn. Det er store variasjoner ut ifra landbakgrunn, og det er barn med bakgrunn fra land som Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan som har størst andel barn i lavinntektsgruppen.

Dette fører videre til at ulikhetene i Norge øker. Selv om årsakene til dette er svært sammensatt, så er innvandring en av de viktigste årsakene. Det er spesielt innvandring fra fattige land som spiller en rolle, blant annet pga. lite utdanning og språkkunnskaper, store familier og at det ikke er like vanlig at kvinner jobber.

Vi har stadig mer forskning som viser hvor skadelig økt ulikhet er for et samfunn. Blant annet er det funnet signifikante sammenhenger mellom graden av inntektsforskjeller innad i et land og forekomsten av vold, angst og depresjoner, levealder, grad av tillit, skoleresultater og kriminalitet.

Interessant nok er det ikke bare fattige, men også rike mennesker som sliter mer i land med stor ulikhet. Det er lite eller ingenting som tyder på at etnisk mangfold i seg selv er noen trussel mot den norske modellen – derimot kan det tenkes at økt økonomisk ulikhet kan bli det.

Til tross for de utfordringene økt asylinnvandring kan føre til, mener jeg Norge både tåler og bør ta imot langt flere enn vi gjør i dag. For det første er det et moralsk ansvar å hjelpe folk i nød. For det andre er det liten tvil om at vi kan bli langt bedre enn vi er i dag til å inkludere de nyankomne for i neste omgang unngå økt ulikhet og fattigdom.

Jeg jobber selv som frivillig på mottak, og kan bekrefte at mange av dem som kommer ønsker å bidra. Jeg ser en lettelse og takknemlighet over å endelig være i trygghet og et ønske om å bidra og gi tilbake. En studie som så på effekten av migrasjon, viste at flyktninger tilbakebetaler utgiftene det koster ved å ta dem imot tilsvarende det dobbelte i løpet av bare fem år. Flyktninger som jobber vil skape flere arbeidsplasser, øke etterspørselen etter varer og tjenester og bidra til å fylle gap og viktige jobber i arbeidslivet.

Dette forutsetter imidlertid at flyktningene får lov til å bidra. Det er positivt at asylsøkere nå skal få lov til å jobbe, men dette bør gjelde alle asylsøkere og ikke bare de som bor på integreringsmottak. Det bør satses enda mer på språkopplæring fra dag én. Barn på asylmottak bør få rett til barnehage. Man bør unngå unødvendige flyttinger mellom mottak. Og ikke minst må ventetiden i asylsøkerfasen reduseres betydelig.

Ifølge en rapport fra FAFO fra 2017, bor flyktninger i gjennomsnitt 625 dager i mottak, og den viser at lang ventetid oppleves som svært belastende og uforutsigbar for flyktningene. Blant de yngste flyktningene, som var mellom 16 og 20 år ved ankomst til Norge, ble det funnet en signifikant lavere overgang til arbeid og utdanning for de som hadde bodd lenge i mottak.

Dette kan jeg bekrefte etter å ha vært på mottak i over elleve år og sett hva lang ventetid kan gjøre. De har lyst til å bidra, men blir i stedet, litt etter litt, frarøvet den motivasjonen og gnisten jeg så hos dem et halvt år eller et år tidligere. Å leve med usikkerhet og livet på vent, påvirker dessuten foreldres helsetilstand og går ut over utøvelsen av foreldrerollen og deres omsorgsevne overfor barna.

En studie bekrefter hvor viktig det er å gjøre tiden i asylmottak så kort som mulig. Den så på effekten av venting for asylsøkere, og viste at ett ekstra år med venting reduserer sannsynligheten for å få jobb med 20 prosent. Dette viser at venting og et liv i usikkerhet og passivitet reduserer flyktningenes muligheter etter bosetting vesentlig. Studien viste at investering i redusert ventetid på sikt vil bidra til en betydelig reduksjon i offentlige utgifter gjennom økt sysselsetting.

Flyktninger utgjør enorme ressurser og muligheter for det norske samfunnet. Det er dokumentert at et mangfoldig arbeidsliv bidrar til mer innovasjon og bedre lønnsomhet. En studie viste at mangfold i form av etnisitet fører til opptil 35 prosent høyere verdiskaping i en bedrift. Dette er kunnskap og kompetanse vi i Norge dessverre ikke er flinke nok til å verdsette, og forskning viser at innvandrere blir systematisk diskriminert på arbeidsmarkedet.

Jeg mener Norge, fremfor noen, har kompetanse, kapasitet og råd til å ta imot flere flyktninger, og jeg mener vi har mye å hente på måten vi som samfunn og enkeltindivider tar dem imot. I stedet for å benytte oss enda mer av mulighetene som ligger der, lar vi folk sitte passivt på mottak og vente, vi gir dem 13 kroner dagen å klare seg på mens de bor i transittmottak og 26 kroner dagen på ordinært asylmottak, og vi diskriminerer systematisk innvandrere på arbeidsmarkedet. Har vi da rett til å klage dersom noen ikke bidrar slik vi forventer at de skal?

La oss gjerne diskutere utfordringene ved økt innvandring og hvordan vi skal løse disse. Men la oss snakke like mye om inkludering av de som allerede er her.

La oss ta inn over oss fakta og kunnskap som viser at flyktninger samlet sett bidrar positivt, ikke negativt. At de utgjør utfordringer, ja, men også enorme muligheter – dersom de får lov.