MANGLER PLASS: «I 2013 stod 364 nyutdannede leger uten turnusplass. Uten turnustjeneste kommer ikke disse legene videre. Årene som går til spille i påvente av turnus fører til at fremtidige spesialistårsverk fordufter», skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix
MANGLER PLASS: «I 2013 stod 364 nyutdannede leger uten turnusplass. Uten turnustjeneste kommer ikke disse legene videre. Årene som går til spille i påvente av turnus fører til at fremtidige spesialistårsverk fordufter», skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Norge lider av spesialistmangel

De nærmeste årene vil vi mangle 60 kreftleger, noe som kan få alvorlige konsekvenser for pasientene.

Debattinnlegg

Vi trenger legespesialister. Behovet er faktisk så stort at Norge henter stadig flere spesialister fra utlandet. Men til tross for en utpreget import, er mangelen i ferd med å bli prekær. Bare innen onkologi vil vi de nærmeste årene mangle 60 kreftleger, noe som kan få alvorlige konsekvenser for pasientene. Mangelen på kreftleger er likevel bare toppen av isfjellet. Legeforeningens beregninger viser at tilgangen på spesialister vil være for liten i samtlige spesialiteter innen 2030.

Den første, obligatoriske delen av spesialistutdanningen er turnustjenesten. Og det er her problemet starter. I 2013 stod 364 nyutdannede leger uten turnusplass. Uten turnustjeneste kommer ikke disse legene videre. Årene som går til spille i påvente av turnus fører til at fremtidige spesialistårsverk fordufter. Legeforeningen har derfor foreslått å øke antallet turnusstillinger med to prosent årlig, altså 18 stillinger per år. Det vil hjelpe noe. Helsedirektoratet går i sin siste rapport inn for å redusere antall stillinger fra 950 til 800. Det er åpenbart at antall turnusplasser og stillinger for leger i spesialisering ikke er dimensjonert i forhold til hverandre, eller det store spesialistbehovet Norge vil ha i fremtiden.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Dårlig planlegging, oppfølging og dimensjonering fra myndighetene har konsekvenser over hele linjen. Fra medisinstudent til ferdig spesialist. Hvorfor legger vi ikke til rette for en robust, målrettet og bærekraftig utdanning for å sikre at Norge har nok legespesialister? Svaret er forholdsvis enkelt. Fordi det koster. Antall stillinger for leger i spesialisering bestemmes først og fremst av økonomiske hensyn, og ikke av behovet. Mange helseforetak må i stedet spare for å få balanse i budsjettet. Norge legger derfor heller regningen igjen i utlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utenlandske statsborgere utgjør i dag 20 prosent av spesialistene i norske sykehus, en andel som øker med omtrent én prosent for hvert år. De fleste kommer fra Norden og Tyskland. Men det kommer også leger fra land som Romania, Irak og Afghanistan. Land som sliter med lav legedekning, dårlig folkehelse og svak økonomi. Våre myndigheter tar ikke betydningen av en slik hjerneflukt til Norge inn over seg. De viser til det åpne europeiske arbeidsmarkedet. Man unnlater å snakke om at legene som lokkes til Norge av bedre lønns- og arbeidsvilkår må erstattes. Hjemlandet de forlater må i sin tur importere leger fra land med enda større helseutfordringer. I stedet for å ta ansvar og selv utdanne de spesialistene vi trenger, lar vi den siste dominobrikken falle i utviklingsland.

Spesialistmangelen må tas på alvor. Å være fullstendig avhengig av utenlandske spesialister er ikke en bærekraftig løsning for noe land. Først og fremst må vi begynne å benytte oss av ressursene vi allerede har. Muligheten er der, for til tross for mangelen på spesialister har vi nok av leger. Vi må øke antall stillinger i spesialistløpet og i turnustjenesten. Målet er å få på plass et helhetlig utdanningssystem som kommer dagens og fremtidens behov i møte. Det som virkelig mangler er myndighetenes vilje til å ta ansvar og gjennomføre det.