I jubileumsåret 2014 skal Stortinget debattere og forhåpentligvis vedta å inkludere sentrale menneskerettigheter i Grunnloven. Dette vil være et prinsipielt viktig og nødvendig skritt for å styrke menneskerettighetene i nasjonens mest sentrale dokument.
Norge ligger langt fremme når det gjelder å sikre den enkeltes rettigheter, men situasjonen er på ingen måte rosenrød. Gjennom åtte år med rødgrønt styre ble vi vitner til flere eksempler på liten interesse og respekt for menneskerettigheter. Norge har vist tilbakeholdenhet i å tiltre internasjonale avtaler, og FNs barnekonvensjon blir ikke godt nok respektert.
FNs Menneskerettighetskomité kom i 2011 med kritikk av Norge for bruken av glattceller og isolasjon, fengsling av barn, bruk av tvang i psykisk helsevern, diskriminering av minoriteter på bolig- og arbeidsmarkedet, vold mot kvinner samt behandling av mindreårige asylsøkere. Kritikken ble ignorert. Også dommen mot Norge fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om forbudet mot politisk reklame ble avfeid.
For å utdype bare to av eksemplene på utfordringene:
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger