RAMMET AV FINANSKRISEN: Islandske demonstranter foran parlamentet i Reykjavik. Nå må Norge støtte Island umiddelbart, krever fagforeningslederne Jan Davidsen og Kjartan Lund. Foto: Brynjar Gauti/AP/Scanpix
RAMMET AV FINANSKRISEN: Islandske demonstranter foran parlamentet i Reykjavik. Nå må Norge støtte Island umiddelbart, krever fagforeningslederne Jan Davidsen og Kjartan Lund. Foto: Brynjar Gauti/AP/ScanpixVis mer

Norge må gi lån til Island nå

Uavhengig av IMF, mener Jan Davidsen.

||| FINANSKRISEN BRØT LØS da Lehman Brothers gikk konkurs høsten 2008. Hattfjelldal og andre kommuner tapte hundrevis av millioner fordi Terra Securities hadde lurt dem til å kjøpe «verdipapirer», utstedt av Lehman. Ingen i Norge drømte om at USAs regjering eller amerikanske skattebetalere skulle dekke dette. Spekulanter må sjøl bære tapet når det går galt.

Men stormakter har sin egen logikk. Bak all jus og politikk er kjernen i Icesavesaken enkel: England vil tvinge islendingene til å godta at privatgjeld trylles om til statsgjeld.

Hva var Icesave? Privatbanken Landsbankinn mottok i filialer i Storbritannia og Nederland innskudd til langt over markedsrenten. Motstykket var stor risiko, det måtte innskyterne forstå med så høy rente. Innskyterne i Icesave var aldri lovet eller forespeilet islandsk statsgaranti. Likevel skal alle islendinger i generasjoner tvinges til å betale. IMF støtter britene aktivt. Resten av verden, Norge inkludert, har til nå stått passive og sett på.

VÅRE FRENDER vest i havet er i nød nå. Sjølforskyldt sier noen. Andre spør: Har folket skylden for en håndfull finansakrobaters og politikeres ville ritt?

Islendingene vil klare å arbeide seg ut av krisen. Men de blir alvorlig forsinket av Storbritannias rå maktbruk, med det internasjonale pengefondet IMF som torpedo, som Eva Joly sa det. De nordiske landene lover lån men vil ikke utbetale dem før Icesave-saken er løst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da krisen kom i 2008 slo Gordon Brown til: Først stengte han den britiske delen av Icesave, uten å drøfte løsninger med Islands regjering. Så brukte han antiterrorloven til å fryse islandske aktiva. Raseriet hos islendingene er forståelig, de er ikke terrorister. Britene ville ikke forhandle og ville ikke la uklare rettsspørsmål bli avgjort ved rettergang. Makta rår. President Olafur Ragnar Grimsson sier: Dette vil bli husket i tusen år.

NORGE HAR MANGE og sterke grunner til å hjelpe Island. Uten dem hadde store deler av vår historie gått tapt. Vi er allierte i NATO og EØS. Vi er naboer med felles ansvar for å sikre fred, stabilitet og bærekraftig fiskeriforvaltning i det nordatlantiske området. Ved å stille opp for Island tar vi også vare på våre egne langsiktige interesser. Våre sterke statsfinanser gjør det enkelt å gi lån og støtte som kan gjøre hele forskjellen for våre søstre og brødre i vest.

Hvis vi altså vil — og tør.

Som månedene går, er det stadig flere som spør: Hvorfor gjør ikke Norge noe som monner for Island?

HVA BØR VI SÅ GJØRE? Norge kan hjelpe Island gjennom krisen på flere måter. Vi kan utbetale de lån vi har lovet dem. Vi bør gjøre det nå — uavhengig av IMF. Vi kan vurdere valutasamarbeid. Islands næringsgrunnlag er ensidig og sårbart for prissvingninger og valutaspekulasjon. Et samarbeid kan bremse spekulasjonene, senke rentene og bidra til å skape en stabilitet som gjør det mulig for Island å reise seg raskere med egne krefter.

Islendingene vil reise seg igjen. De er et høyt utdannet og hardt arbeidende folk med mye initiativ og tæl; en nasjon av sunnmøringer. De har store energi- og fiskeressurser. Men det kan ta en generasjon eller mer å reise seg hvis de ikke får rask og kraftfull hjelp fra sine venner. Islendingene vant en delseier ved å presse fram et presidentveto. Men det er langt fram.

ISLAND FÅR NÅ støtte fra uventet hold. Den verdenskjente kommentator Martin Wolf i Financial Times mener Island ikke bør godta den avtalen Storbritannia vil presse på dem. Noen hevder at Island er EØS-rettslig forpliktet til å dekke de britiske og nederlandske innskyternes tap. Derom strides de lærde. Gode jurister mener Island ikke er forpliktet til å betale, og at landet vil stå sterkt i en eventuell rettssak. Det er uansett svært uheldig å tvinge Island til å fraskrive seg muligheten til å prøve spørsmålet rettslig.

Norge kan bidra til at Islands gjenreisning kan ta fem år og ikke 50. Vi kan bruke vår økonomiske styrke til å snu spillet om Islands framtid.

Dette er en historisk sjanse. Vi kan hvis vi har den politiske viljen.