EN AV DE STØRSTE: I tillegg til de flere hundre tusen internt fordrevne, lever de aller fleste somaliske flyktningene i leire i nabolandene Etiopia, Jemen og her i en av verdens største flyktningleire, Dadaab i Kenya. Foto: AFP / NTB Scanpix
EN AV DE STØRSTE: I tillegg til de flere hundre tusen internt fordrevne, lever de aller fleste somaliske flyktningene i leire i nabolandene Etiopia, Jemen og her i en av verdens største flyktningleire, Dadaab i Kenya. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Flyktningstatus:

Norge må høre på høykommisæren

Det er alvorlig når norske myndigheter velger å se bort fra klare og konkrete anbefalinger fra FNs høykommisær.

Meninger

Norge må lytte til FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger og ikke trekke tilbake flyktningstatus til somaliske flyktninger. Dette får dramatiske konsekvenser for dem som blir returnert og sender et farlig signal til naboland som huser flere hundre tusen somaliske flyktninger.

NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen la denne uka fram en rapport som slår fast at Norge bryter flyktningkonvensjonen når de trekker tilbake flyktningstatus for somaliere uten at situasjonen i hjemlandet er tilstrekkelig forbedret. 1600 somaliere risikerer å bli sendt tilbake som følge av den nye praksisen. Så langt har 41 personer fått flyktningstatusen trukket tilbake.

Eirik Christophersen.
Eirik Christophersen. Vis mer

Som det første vestlige land besluttet Norge i 2017 å trekke tilbake flyktningstatusen for somaliere som har midlertidig oppholdstillatelse. Dette er personer som hadde et reelt beskyttelsesbehov da de søkte om asyl. Bakgrunnen for denne nye praksisen er asylforliket på Stortinget i 2015 og påfølgende instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Flyktningkonvensjonen gir rammer for hva som skal til for at flyktningstatus kan opphøre. Vurderingen er ikke den samme som når en person får innvilget asyl. Det må vurderes om individets beskyttelsesbehov har falt bort. I tillegg må det vurderes om det er skjedd vesentlige og varige endringer i situasjonen i hjemlandet, herunder i menneskerettighetssituasjonen.

UNHCR sendte i 2016 et brev til daværende Justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug hvor det ble understreket at forholdene i Sør- og Sentral-Somalia ikke var vesentlig og varig forbedret slik at opphør av flyktningstatus var forsvarlig å vurdere. UNHCR er gitt mandat til å veilede om hvordan flyktningkonvensjonen skal tolkes, og uttalelsene til UNHCR skal vektlegges i tolkningen av utlendingsloven. Det er derfor alvorlig når norske myndigheter velger å se bort fra slike klare og konkrete anbefalinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De aller fleste somaliske flyktninger befinner seg i naboland som Kenya, Etiopia og Jemen. Kenyanske myndigheter har lenge forsøkt å stenge Dadaab, en av verdens største flyktningleirer. Beslutningen om å stenge leiren og tvangsreturnere somaliske flyktninger ble imidlertid stanset av kenyansk høyesterett som slo fast at dette ville være grunnlovsstridig og i strid med Kenyas folkerettslige forpliktelser.

Flyktninghjelpen bestilte i 2017 en ekstern juridisk gjennomgang av en tvangsretur av somaliske flyktninger fra Dadaab. Rapporten konkluderte med at det ikke forelå vesentlige og varige endringer i sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen i Somalia, og at kenyanske myndigheter derfor ikke kunne benytte opphørsklausulen i flyktningkonvensjonen.

I ei tid da stadig flere europeiske land understreker at hjelp til flyktninger i enda større grad bør gis i nærområdene, bør ikke Norge sende et signal om at det er opp til hvert enkelt land å velge å forholde seg til flyktningkonvensjonen og UNHCRs klare uttalelser.

Det bryter også med Utenriksdepartementets humanitære strategi som nylig ble lagt fram, hvor det understrekes at «Norge skal fremme et multilateralt og normbasert system der folkeretten, herunder internasjonale menneskerettigheter, humanitærretten og de humanitære prinsippene, respekteres.»

Flyktninghjelpen gir hjelp og beskyttelse til internt fordrevne og returnerte flyktninger i Somalia, hvor det fortsatt er store utfordringer for mennesker på flukt. Så langt i 2018 har mer enn 200.000 blitt kastet ut fra sine hjem i hovedstaden Mogadishu. En stor andel av disse er internt fordrevne, som ikke har andre steder å bo.

Derfor er det også svært bekymringsfullt at den norske instruksen understreker at flyktningstatus kan trekkes tilbake selv om det ikke er mulig å vende tilbake til hjemstedet og at flyktninger kan henvises til internflukt.

En slik praksis er ikke en folkerettsnasjon verdig, og skader legitimiteten til norsk utenrikspolitikk.