FORSIKTIG I MYANMAR: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H)
FORSIKTIG I MYANMAR: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H)Vis mer

Rohingya-folket i Myanmar

Norge må stille krav til Myanmar

Amnesty-rapport kaller det en apartheidstat

Meninger

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har valgt en altfor høflig linje overfor Aung San Suu Kyi. Hele verden ser nå med forferdelse på forfølgelsen av rohingya-minoriteten. Mer en 620.000 rohingyaer er jaget over grensa til nabolandet Bangladesh bare i løpet av de siste tre månedene. Søreide nøler med å kritisere fredsprisvinneren. Hun mener at Norge må «fokusere på å finne andre løsninger».

Utenriksministeren har besøkt Myanmar sammen med kolleger fra flere europeiske land i forbindelse med samlingen Asia-Europe Meeting i landets hovedstad. Der har de lokale arrangørene bestrebet seg på å holde rohingya-spørsmålet utenfor agendaen. Aung San Suu Kyi nevnte ikke rohingyaenes skjebne med ett ord under møtet. Rohingya-konflikten ble berørt i direkte samtaler med Norge.

Myanmar-møtet sammenfalt i tid med at Amnesty International la fram sin omfattende rapport «Caged without roof» som beskriver Myanmar som et apartheidregime. Amnesty har gjennom to år gjennomført en juridisk gransking av lover, regler og restriksjoner som er pålagt rohingya-folket i delstaten Rakhine. Konklusjonen er svært alvorlig. For første gang siden det hvite mindretallsregimet i Sør-Afrika opphørte i 1991, peker Amnesty på en stat som bryter FNs anti-apartheidkonvensjon. Den systematiske diskrimineringen av de muslimske rohingyanene er knyttet til deres etniske tilhørighet. Det buddhistiske Myanmar nekter dem statsborgerskap. I henhold til en lov fra 1982 betraktes de som ulovlige innvandrere fra Bangladesh. FN har fastslått at det drives etnisk rensing i Rakhine. En fersk rapport fra Human Rights Watch har dokumentert grusomme overgrep mot kvinner og barn. Fra alle hold ropes det om at verdenssamfunnet må gripe inn.

Her hjemme har Venstre tatt til orde for å kutte i bistanden til Myanmar som er på 250 millioner kroner i året. KrF mener at det kan bli aktuelt å gjeninnføre sanksjoner mot landet. Utenriksministeren mener derimot at Norge ikke bør gjøre noe uten at det er koordinert gjennom FN eller EU. Det hun imidlertid bør sørge for er å målbære en kraftigere norsk kritikk og klarere krav overfor Aung San Suu Kyi. Fredsprisvinneren har i alle år mottatt støtte fra Norge. Vi kan ikke rolig se på at hun samtykker til det som karakteriseres som en forbrytelse mot menneskeheten.

Presisering: I en tidligere versjon av lederen siterte vi Aung San Suu Kyi på at ulovlige innvandrere bidrar til å spre «terrorisme og voldelig ekstremisme, sosial disharmoni og til og med en trussel om atomkrig». I talen sa hun at krig fører til ulovlig innvandring og terror, ikke at ulovlig innvandring fører til terror. Mistolkningen skyldes en feilsitering fra nyhetsbyrået AP som ble videreformidlet av NTB.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook