KREVER KLIMALOV: Norge må lage sin egen plan dersom landet skal klare å få omstilt alle deler av samfunnet til et lavutslippssamfunn, skriver artikkelforfatterne. Her fra oljeplattformen Oseberg Øst. Foto: Roger Hardy / Samfoto
KREVER KLIMALOV: Norge må lage sin egen plan dersom landet skal klare å få omstilt alle deler av samfunnet til et lavutslippssamfunn, skriver artikkelforfatterne. Her fra oljeplattformen Oseberg Øst. Foto: Roger Hardy / SamfotoVis mer

Debatt: klimalov

Norge må ta ansvar for egne utslipp

Norge blir ikke grønnere av å kjøpe utslippskutt i Spania. Kuttene må gjøres her til lands – og i alle sektorer. Til det trenger vi en sterk og ambisiøs klimalov, etter mønster av den svenske.

Meninger

Frisk luft, rent vann og næringsrik mat er forutsetninger for hele vår eksistens, men klimaendringer snur nå opp ned på naturen slik vi kjenner den. Nivået på klimautslippene de neste fem årene blir avgjørende for om jorda klarer å hente seg inn igjen på lang sikt. I Paris i 2015 ble verdens land enige om felles innsats gjennom den globale klimaavtalen. Norge må også delta i denne dugnaden, innenfor alle samfunnsområder. Det er summen av de små og store handlingene som vil avgjøre om vi lykkes.

Vi representerer to nordiske land og er sterkt opptatt av betydningene av at land som våre går foran i klimaarbeidet. Verden trenger gode eksempler, og våre land har særskilt gode forutsetninger for å levere på klimamål.

Norge, Sverige og Danmark har alle valgt seg en klimalov som virkemiddel for å gi «ordning och reda», som svenskene sier. Sveriges statsminister Stefan Löfven la frem den svenske klimaloven tidligere i vinter med ordene «Dette er den viktigste politiske beslutningen for vår generasjon». Norske politikere må ha samme ambisjon for den norske klimaloven, som også skal vedtas senere i vår. Å være medlem av EUs klimapolitikk er ikke til hinder for å drive nasjonal klimapolitikk. Uansett, med de målene EU nå forhandler rundt for de neste 13 årene, vil vi ikke få noen omstilling av norsk kvotepliktig sektor (industri, offshore og luftfart) før i 2030.

Norge må lage sin egen plan dersom landet skal klare å få omstilt alle deler av samfunnet til et lavutslippssamfunn.

Klimalov: Oppskrift på effektive klimakutt

Klimaloven handler om å sørge for et langsiktig mål som sier hvor store de nasjonale klimautslippene skal være, og en plan for hvordan målet skal nås gjennom utslippskutt i alle samfunnets sektorer.

Dette er en ganske ny måte å lage lovverk på. Det vi får er en oppskrift på hvordan klimapolitikk skal reguleres mellom regjering og storting. Ut fra det langsiktige utslippsmålet, som for Sverige er 85 prosent reduksjon i 2045, kan man definere hvor store utslippene kan være underveis. En struktur med konkrete delmål gjør at klima holdes kontinuerlig på dagsorden.

WWF Verdens naturfond har blitt inspirert av Nasjonal transportplan, som legger føringer for investeringer i den norske transportsektoren de neste ti årene. WWF har foreslått en stortingsmelding om klima som inneholder karbonbudsjetter for 10-12 år framover, som fungerer som et tak for hvor store utslipp som er tillatt. I tillegg kommer en handlingsplan som viser hva slags klimapolitikk som skal gjennomføres i de ulike sektorene de neste 4-5 årene for å nå det langsiktige utslippsmålet. Dette må følges opp i statsbudsjettet, der man viser konkret hva slags konsekvenser regjeringens prioriteringer har for klimautslippene.

Vekst i ny teknologi og fornybarmarkeder The Carbon Tracker Initiative ga nylig ut rapporten «Expect the unexpected», som viser at endringer i markedet for lavutslippsteknologier skjer så raskt at ulike scenarier blir veldig fort utdatert. De anbefaler alle som skal lage politikk å basere seg på oppdaterte tall for kostnadsreduksjoner og teknologiutforming dersom politikken skal være tilpasset de raske endringen i fornybarmarkedet. Det internasjonale energibyrået (IEA), som Norge liker å lene seg til, har systematisk underestimert utviklingen i fornybar energi. Dette er gode nyheter for Moder Jord.

I 2015 økte markedet for solcellepaneler med 50 prosent. Prisen på solceller har stupt med over75 prosent de siste årene, og både sol og vind konkurrerer nå med kullkraft i flere land – uten subsidier.

Elbilveksten har samme vekstrate som gjorde at Ford Model T parkerte hesten for hundre år siden. Bloomberg har regnet ut at hvis veksten av elbilsalget fortsetter i samme tempo, vil det fortrenge et daglig oljeforbruk på 2 millioner fat allerede i 2023. Dette tilsvarer fallet i etterspørsel som utløste oljekrisen i 2014. Elon Musk, som har revolusjonert elbilmarkedet med sin Tesla, uttalte nylig at han vil fikse kraftproblemet i Sør-Australia på bare 100 dager ved hjelp av Teslabatteriene. Et par tweet og en telefonsamtale har ført til at Australias energipolitikk er snudd på hodet.

Klimapolitikk = nye muligheter

Finansiell klimarisiko handler både om at klimaendringer kan gi fysiske skader som rammer virksomheter, og om faren for at virksomheter ikke klarer å omstille seg raskt nok. Mark Carney, sentralbanksjef i England og styreleder i G20-landenes Financial Stability Board (FSB), understreker at klimarisiko er en stor risiko for næringslivet og for verdens finansielle stabilitet.

Denne risikoanalysen kan enkelt overføres til Norge. Her er det blitt satset og tjent store verdier på noe fremtiden faktisk ikke trenger. Det som har gitt nordmenn en uovertruffen verdiskapning siden funnet av Ekofisk i 1969, vil ikke sørge for samme verdi til det norske samfunnet i årene som kommer.

Norge er en nasjon som har alle forutsetninger for å bli et globalt utstillingsvindu for lavutslippssamfunnet. Norge har en utslippsfri kraftsektor, en høykompetent befolkning, enorme tilgjengelige fornybare ressurser, store mengder penger på bok, og en befolkning som lett tar ny teknologi i bruk.

Endringsvillig norsk næringsliv

Idar Kreutzer, adm.dir. i Finans Norge, og Connie Hedegaard ba i fjor om innspill fra ulike norske næringer om hvordan de ser sin rolle i et lavutslippssamfunn. Næringene svarte med optimisme og fremtidstro på et grønt Norge. Politikerne her i landet bør ta engasjementet, pågangsiveren og endringsvilligheten på alvor. Hvis næringene får forutsigbarhet, langsiktige mål og gode virkemidler, kan de ta del i forretningsmulighetene som den rivende globale utviklingen byr på – og samtidig bidra til det grønne skiftet.

En klimalov skaper nettopp den forutsigbare rammen som dette forutsetter, fordi loven gir en tydeligere og lengre planleggingshorisont for alle involverte parter. Det viktigste er et definert nasjonalt mål for hvor store utslipp som kan tillates fra norsk territorium, og planer for å nå dette målet. Et slikt langsiktig perspektiv har norske politikere så langt ikke klart å tilby. Hvor store utslipp kan tillates i Norge i 2030? I 2040? I 2050?

Det burde ikke være vanskelig å svare på. Sverige har allerede klart det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook