Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Norge må underskrive!

VERN AV KULTURARVEN er viktig for å knytte sammen fortid med nåtid, og for å bevare og skape identitet og tilhørighet. Ødeleggelse av kulturarv er derfor ofte en effektiv militær taktikk for å ødelegge et folks identitet og undergrave deres historiske rett til et geografisk område.

Vi har opplevd dette i nær fortid i Europa, med ødeleggelsene på Balkan: Historiske bygninger i Dubrovnik ble militære mål, brua i Mostar ble sprengt, biblioteket i Sarajevo ble brent, og det bosniske nasjonalmuseet bombet, for å nevne noen få av mange eksempler. Taliban-regimet i Afghanistan ble fordømt av hele verden da de ødela noen av de viktigste kulturskattene fra den før-islamske tiden i landet, blant annet den 53 meter høye statuen i Bamiyandalen - verdens største buddhastatue.

KONVENSJONEN OM vern av kulturarv i væpnet konflikt av 14. mai 1954 (Haag-konvensjonen) tar sikte på å beskytte bygninger og andre gjenstander av særlig stor kulturell betydning. På samme måte som det finnes regler for militære handlinger overfor sivilbefolkningen, finnes det regler for krigshandlinger i forhold til visse kulturinstitusjoner og kulturminner. Ifølge disse reglene skal statene ikke rette angrep direkte mot kulturarv, og de skal avstå fra å bruke slike gjenstander til militære formål.

Haag-konvensjonen ble vedtatt etter erfaringene fra 2. verdenskrig, der ødeleggelsene av kulturverdier fikk et helt nytt omfang. Konvensjonen ble den første i verden som utelukkende fokuserte på vern av kulturarv i krig. Konvensjonen dekker både \'flyttbar\' og \'ikke-flyttbar\' kulturarv, som monumenter, arkeologiske kulturminner, kunstgjenstander, manuskripter, bøker og andre gjenstander eller samlinger av vitenskapelig, kunstnerisk eller historisk interesse og betydning.

STATER SOM HAR undertegnet konvensjonen er forpliktet til ikke å ødelegge kulturarv - som er registrert under konvensjonen etter instruks fra statene - i væpnet konflikt. Statene forplikter seg også til ikke å eksportere kulturgjenstander fra okkuperte territorier. Hvis det likevel skjer, skal gjenstandene returneres til den staten gjenstanden ble tatt fra. Videre forbyr konvensjonen uttrykkelig at kulturgjenstander kan brukes som krigsskadeerstatning.

Konvensjonen pålegger også statene oppgaver i fredstid. Stater som er parter til konvensjonen, skal i fredstid arbeide for å redusere muligheten for krigsødeleggelser - når krigen er et faktum, er det gjerne for sent. Det kan for eksempel dreie seg om hvor militære anlegg plasseres i forhold til kulturarven, eller om transportruter for militært materiell i konfliktsituasjoner. Statene pålegges samtidig å opplyse sine militære styrker om verdien av kulturarven og hvilke forpliktelser de har ifølge konvensjonen, dvs. om hva som ikke skal være mål for krigshandlinger. Kulturarv som faller inn under konvensjonen kan merkes med et firedelt våpenskjold i kongeblått og hvitt. Dette emblemet kalles Blue Shield.

BLUE SHIELD HAR også gitt navn til Den Internasjonale Blue Shield-komiteen (ICBS), opprettet i 1996. Komiteen har til formål å arbeide for beskyttelse av kulturarv som trues av krig eller katastrofer. Den Norske Blue Shield-komiteen ble opprettet i 2000.

Som en følge av de mange interne konfliktene i verden foretok UNESCO i 1991-93 en undersøkelse av om Haag-konvensjonen hadde mistet noe av sin nytteverdi. Det ble klart at den ikke dekker dagens behov på grunn av de mange interne, væpnede konflikter hvor konvensjonene bare hadde begrenset gyldighet. Man valgte derfor å lage en ny protokoll som også omfatter \'nye\' typer konflikter. Den såkalte Annen Tilleggsprotokoll av 1999 fastsetter at protokollen skal komme til anvendelse i væpnet konflikt som ikke er av internasjonal karakter. Protokollen forsterker også vernet av kulturarv i væpnet konflikt.

I dag har 109 stater godkjent Haag-konvensjonen av 1954. Norge ratifiserte Konvensjonen den 15. august 1958. Tilleggsprotokollen av 1999 er godkjent av 24 stater og trådte i kraft 9. mars 2004. Men Norge har ennå ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Dette bør bringes i orden omgående. Den internasjonale signaleffekten av at Norge ikke sørger for å tiltre Annen protokoll, er svært uheldig.

DET HAR VÆRT oppnevnt to komiteer for å sikre gjennomføringen av Norges forpliktelser i henhold til Haag 1954. Forsvarsdepartementet oppnevnte i 1960 «Komiteen for vern av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt». Komiteen fremmet i juni 1969 blant annet forslag om at det skulle lages lister over norske kulturobjekter som er beskyttet av konvensjonen til bruk for Forsvaret, om at kulturvernbestemmelsene ble pensum ved de militære skolene, og at avmerkingen av kulturobjektene på militære kartverk skulle fullføres. Ingen av disse forslagene ble fulgt opp. I 1984 etablerte Riksantikvaren et utvalg til å utrede spørsmål om «Beredskapsmessig sikring av materielle kulturverdier». I Beredskapsutvalgets innstilling var det blant annet forslag om at man i Norge skulle bruke Haag-konvensjonens kjennemerke i både fredstid og i krig. Heller ikke Beredskapsutvalgets forslag har blitt fulgt opp.

HAAG-KONVENSJONEN SIER klart at beskyttelse av kulturarv under krig ikke bare er den enkelte stats ansvar, men at det også er et ansvar for verdenssamfunnet. Til tross for at Norge har vært part i denne konvensjonen i flere tiår har vi ikke fullt ut oppfylt våre forpliktelser i forhold til denne viktige konvensjonen. Militært og sivilt beredskapspersonell får ikke systematisk opplæring i vern av kulturarv. I Norge er det også mangelfull listeføring av kulturarv. I likhet med Beredskapsutvalget vil Norges Røde Kors og Den Norske Blue Shield-komiteen anbefale at Norge allerede i fredstid tar i bruk kjennemerke for kulturarv. I en fersk undersøkelse som er foretatt av Norges Røde Kors og MMI, viste det seg at bare 8 prosent av norske soldater kjente til dette beskyttelsesmerket. Norges Røde Kors og Den Norske Blue Shield-komiteen mener at bruk av kjennemerket for kulturarv i fredstid vil øke kunnskap om dette merket, og en kan derved lettere skape respekt for det i en væpnet konflikt. Dette har ikke minst betydning når norske soldater sendes på oppdrag internasjonalt.

Skal vi kunne verne om kulturarven i væpnede konflikter er det viktig at statene, herunder Norge, allerede i fredstid godkjenner og implementerer de konvensjonene som verner om kulturarv i krigstid. I anledningen av 50-årsjubileet for Haag-konvensjonen anbefaler Norges Røde Kors og Den Norske Blue Shield-komiteen med dette at Norge så snart som mulig ratifiserer tilleggsprotokollen av 1999, samt at Norge bedre etterlever sine forpliktelser etter Haag 1954.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media