Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Norge mangler helseberedskap

Helsepartiets landsmøte er avlyst på grunn av coronaviruset. Regjeringen burde gjort som vi foreslo i fjor.

Oslo  20170519.
Portrett av leder Lise Askvik i det nyopprettede partiet Helsepartiet.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Oslo 20170519. Portrett av leder Lise Askvik i det nyopprettede partiet Helsepartiet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Helsepartiets landsmøte i 2019 het «Helse er beredskap og beredskap er helse». Resolusjonsforslag nr 1 handlet om nødvendigheten av å ruste oss til å møte en slik situasjon som koronaviruset nå har skapt.

Resolusjonen begynner med: «Norge har et forsvar for å sikre landets yttergrenser. Forsvar er beredskap som gir trygghet for nasjonen. Helsetjenestene skal sikre innbyggernes liv og helse i fredstid, men er også en meget viktig del av beredskapen. Helsetjenesten må være rustet til å takle uventede hendelser som pandemier, naturkatastrofer, store ulykker, krig og terrorhandlinger.»

Helsepartiets landmøte 2019 vedtok resolusjonen. Landets siste regjeringer har ikke ment at helsetjenester er en del av beredskapen, verken de rødgrønne eller de blå.

Raskt etter koronavirusets utbrudd fremkom landets mangel på smittevernutstyr. Manglende intensivkapaistet, respiratorer og trening i smittevern vil fremkommer hver dag fremover. Helseansatte var blant de første smittede, men flere ble ikke testet selv om de aktivt ba om dette. Rådene fra Folkehelseinstituttene er nølende, sendrektige og overlater mye til lokale myndigheter. Dette er ulikt de resolutte grep vi ser i flere andre europeiske helsemyndigheter. Å ha helseberedskap handler om fremsynthet, om å prioritere innbyggernes helsetrygghet.

Internasjonale standarder anbefaler at sykehusene skal ha gjennomsnittlig 15 prosent ledig sengekapasitet. Norge har i snitt kun 8 prosent. Ahus og Kalnes sykehus har periodevis null -samt opp til 20 prosent overbelegg- og det var allerede før koronaviruset. At vi også mangler nok smittevernsenger, utstyr, tester, fagfolk og trening i praktisk smittevern, setter norske liv og helse unødig i fare. Manglende helseberedskap kan nå bli både dyrt og farlig. Folkehelseinstituttet synes stadig å vente på ordre fra Helsedirektorartet, Helsedepartementet og kanskje fra statsråden. Er de så redde for å gjøre feil og for å «overreagere» at helsedepartementet heller venter for lenge med nødvendige tiltak, enn å være føre-var?

Folkehelseinstituttet burde vært satt i ledelsen for smittehindringer fra dag én og nasjonen behøver et topp drillet smittevernkorps med faglig trygghet og pondus til å iverksette effektive tiltak. Isteden har Norge fått blant de høyeste antall smittede i forhold til befolkningen. Dessverre har alle partier som har sittet i regjeringer de siste to tiårene gjort seg medskyldige i kutt og nedleggelser av sykehuskapasitet.

Har frykten for høye helseutgifter vært større enn frykten for ikke å kunne hjelpe syke og skadede mennesker? Politikere og finansdepartementets mektige byråkrater styrer med et kortsiktig og bedriftsøkonomisk fokus, der regnskapets utgifter er tellende.

Prisen ved å la være å yte helsehjelp fremkommer ikke av noen kalkyler. Sånn har helsefaget tapt nødvendig innvirkning på helsetjenestene, og etikk og beredskap har blitt salderingsposter. Alt dette følger av den svært kontraproduktive helseforetaksmodellen som Arbeiderpartiet hasteinnførte i 2001, med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet. Helsepartiet arbeider for å få vekk denne modellen og snu fokuset.

Politikk er å prioritere. Helsepartiet har prioritert helse, fordi liv og helse er viktigst. Det er god samfunnsøkonomi og god etikk å ha god helseberedskap og raskt kunne yte optimale helsetjenester. Det finnes ingen andre partier i Norge som har helse som sin klare hovedsak. Nå er det er opp til demokratiet om helsekuttene skal fortsette eller om vi skal stå samlet om å prioritere helse betydelig høyere.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!