TRUET: Lenge har man sett på Arktis som for mektig til å underlegge seg menneskets krefter.  Nå sier vitenskapen at de arktiske økosystemene er mer utsatte og mer sårbare enn andre, skriver Halvard Haga Raavand. Foto: Aleksander Nordahl / Dagbladet
TRUET: Lenge har man sett på Arktis som for mektig til å underlegge seg menneskets krefter. Nå sier vitenskapen at de arktiske økosystemene er mer utsatte og mer sårbare enn andre, skriver Halvard Haga Raavand. Foto: Aleksander Nordahl / DagbladetVis mer

Norge — en bremsekloss for vern av Arktis

Denne uken kommer FNs generalsekretær til Arktis for å sette fokus på bevaring av områder viktige for hele verden. At Norge setter seg på bakbeina er pinlig.

Meninger

Norge har på papiret en god historie å vise til i forvaltning av natur og naturressurser. Norges landsmoder, Gro Harlem Brundtland, lanserte i 1987 begrepet bærekraft og Norge har, som eneste land i verden, helhetlige forvaltningsplaner for våre havområder. Dessverre skorter det på evnene til å overføre på papiret gode forvaltningsplaner til handling.

I slutten av juni møttes OSPAR-kommisjonen for å diskutere opprettelsen av marine verneområder, blant annet i Arktis. Under forhandlingene satte Norge seg på bakbeina, og mente det ikke var OSPAR-kommisjonens ansvar å verne havområder i Arktis.  

Arktis er blant de siste uberørte områdene i verden. Det ville arktiske klima har foreløpig vært umulig å temme for mennesker. Lenge har man sett på Arktis som usårlig natur, for mektig til å underlegge seg menneskets krefter.

Dette synet har blitt erstattet av vitenskap om Arktis, forsterket gjennom blant annet arbeidet til FNs klimapanel de siste 20 årene. Vitenskapen sier at de arktiske økosystemene er mer utsatte og mer sårbare enn andre økosystemer. Det kalde arktiske klima gjør at livet i Arktis vokser sakte, det gjør det mer sårbart for endringer. Det er urovekkende. Menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å endre verdens klima. Ifølge FNs klimapanel har oppvarmingen i Arktis vært dobbelt så stor som gjennomsnittet i verden. Fra 1978 til 2014 har det gjennomsnittlige isdekket i Arktis blitt redusert med over 30 prosent. De hurtige endringene setter de arktiske økosystemene under kraftig press.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bortsmeltingen av den arktiske isen har gjort Arktisk mer tilgjengelig. Det snakkes om et kappløp mot Arktis og ressursene som finnes der. Destruktivt industrielt fiske og oljeindustrien banker på døra til Arktis. For å ta vare på de sårbare økosystemene trengs en streng forvaltning.  

Forvaltningen av Arktis er et juridisk vanskelig spørsmål. Flere land har rettigheter til deler av Arktis, andre deler er internasjonalt farvann. For å styrke forvaltningen er flere ulike organer opprettet. OSPAR-konvensjonen, som er en juridisk bindende avtale som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet, ble i 1992 underskrevet av femten land og EU-kommisjonen. Konvensjonen forvaltes av OSPAR-kommisjonen. I 1996 ble Arktisk råd, bestående av de åtte statene med juridiske krav til Arktis, opprettet som et forum for diskusjon om bærekraftig forvaltning av Arktis. Norge har ratifisert OSPAR-konvensjonen, og er et av åtte medlemslandene i Arktisk råd.  

Konvensjonen for biologisk mangfold sier at innen 2020 skal ti prosent av verdens havområder være vernet. Verden ligger langt bak dette målet. Havområdene i Arktis er de som per nå har lavest prosentandel verneområder. Når OSPAR-kommisjonen i slutten av juni møttes var det reelle håp om å opprette flere slike verneområder, i nettopp Arktis. I forhandlingene blokkerte Norge forslagene om at OSPAR-kommisjonen skulle ta ansvar for vern av havområder i Arktis. De norske forhandlerne var klare på at vern av arktiske havområder må tas gjennom Arktisk råd, ikke i OSPAR-kommisjonen.  

Mens OSPAR-konvensjonen i sin tjuetre år lange historie har opprettet flere marine verneområder har ikke Arktisk råd noen resultater å vise til. Bundet av sine nåværende mandater har ikke Arktisk råd mulighet til å opprette marine verneområder før tidligst 2019. Ved en avtale i OSPAR kunne man opprettet marine verneområder med øyeblikkelig virkning. Et annet problem med å avklare vern av arktiske havområder i Arktisk råd er at Norge i dette forumet også har en historie på seg for å blokkere progressive forsøk på å bedre forvaltningen i Arktis.  

Denne uken kommer FNs generalsekretær, Ban-Ki-Moon, til Arktis for å sette fokus på bevaring av Arktis. Arktis spiller en sentral rolle for verdens klima. De arktiske økosystemene er svært fruktbare, endringer i økosystemene her vil generere ringvirkninger og også skape endringer i økosystemer utenfor Arktis.

At Norge fortsetter å sette seg på bakbeina i viktige prosesser, som møte i OSPAR-kommisjonen, for å sikre en ansvarlig forvaltning av områder viktige for hele verden er pinlig. At man fortsatt ikke har vernet mer av Arktis, når for eksempel hele Antarktis er underlagt strengt vern, er en klar indikator på at Norge ikke gjør nok for Arktis. Det viser også at det er mulig å verne større deler av Arktis. Norske politikere må bare brette opp ermene og endre kurs.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook