Norge mister filmturister

Internasjonal filmbransje har blitt en enorm inntektskilde for Island. Norge har samme potensial - men legger ikke til rette for Hollywood.

KUNNE VÆRT FILMET I NORGE: Avslutningsscenen i «Sherlock Holmes: A Game of Shadows» kunne ha vært filmet i Mardalsfossen i Møre og Romsdal.
KUNNE VÆRT FILMET I NORGE: Avslutningsscenen i «Sherlock Holmes: A Game of Shadows» kunne ha vært filmet i Mardalsfossen i Møre og Romsdal.Vis mer

(Dagbladet:) - Det er en kjempestor ulempe for norsk reiseliv at vi mangler incentivavtale i filmbransjen.

Det sier Hilde Charlotte Solheim, direktør for reiseliv og kultur i næringslivsorganisasjonen Virke.

Dagbladet skrev i går at en rekke storproduksjoner som «Sherlock Holmes: A Game of Shadows», «Vikings» og «James Bond: Die Another Day» vurderte å filme i storslått norsk natur, men at de manglende incentivavtalene gjorde det vanskelig.

De fleste land vi sammenligner oss med har i dag økonomiske støtteordninger for å tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner.

Ekstremt effektfullt
Solheim har skrevet flere brev til Regjeringen for å be om at det kommer på plass en incentivavtale. Hun peker på at det finnes ordninger som gjør det mulig for norsk næringsliv å konkurrere på en rekke andre områder, som landbruk, skipsfart og verft.

- Dette er snakk om en markedsføring av Norge som potensielt kan være ekstremt effektfull, sier hun.

Milliardomsetning på Island
Flere av filmene som vurderte Norge, endte opp på Island.

Der refunderer myndighetene en femtedel av pengene som brukes under filmproduksjoner. Som et resultat har antallet filmarbeidere i landet ha økt fra 300 til 800, bare fra 2010 til 2012.

Til sammen omsatte internasjonal filmbransje for en halv milliard på Island, bare i fjor.

- Den utenlandske filmindustrien har spilt en stor rolle i å hjelpe islandsk økonomi etter finanskrisen. Islands årlige inntekt fra turister som kommer på grunn av filmer er i dag enorm, sier professor i økonomi Agust Einarsson ved Bifrost universitet. Han har spesialisert seg på sammenhenger mellom kultur og økonomi.

Også Einar Tomasson, som jobber med å markedsføre incentivordningen og Island som filmland til utenlandske filmskapere på vegne av det islandske næringsdepartementet, ser store effekter for mange bransjer.

- Disse produksjonene gir arbeid til hoteller, restauranter, bilutleieselskaper, snekkere, sikkerhetsselskaper, helikoptre, flyselskap — det betyr mye for svært mange, sier Tomasson.

- Bør tilhøre Næringsdepartementet
I 2007 vedtok Stortinget å innføre en prøveordning der filmskapere kunne få refundert 15 prosent av det de brukte i Norge. Disse pengene skulle imidlertid tas fra Kulturdepartementets budsjett, og ble aldri realisert.

Aktører i bransjen Dagbladet har snakket med, mener det er naturlig at en incentivordning til utenlandske filmer ligger inn under Næringsdepartementet.

- Filminstituttet og Kulturdepartementet ser på film kun som kulturprodukt og ikke som næringsaktivitet, så vi mener en incentivordning ikke hører hjemme under dem. Incentivordningen handler om å skape aktivitet, sysselsetting, oppdrag til filmbransjen, kompetansebygging og turisme. Det hører inn under Næringsdepartementet, sier Lars L. Marøy. Han er styreleder i Filmreg, en paraplyorganisasjon for norske regionale filmsentre og fond.

Næringsminister Trond Giske jobbet mye med incentivordningen da han var kulturminister. Da Dagbladet tok kontakt i går, ønsket han ikke å kommentere saken på grunn av reisevirksomhet.