RESULTATER: Statsminister Erna Solberg trenger ikke tale med to tunger når hun skal presenterer Norges resultater i forbindelse med bærekraftsmålene i FN. Hun kan med stolthet fremme dem med klar stemme, skriver Heidi Nordby Lunde. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
RESULTATER: Statsminister Erna Solberg trenger ikke tale med to tunger når hun skal presenterer Norges resultater i forbindelse med bærekraftsmålene i FN. Hun kan med stolthet fremme dem med klar stemme, skriver Heidi Nordby Lunde. Foto: Audun Braastad / NTB ScanpixVis mer

Norge på rett vei

Torgeir Knag Fylkesnes får det til å høres ut som FNs bærekraftsmål bare kan nås gjennom sosialistisk politikk. Heldigvis tar han feil, som sosialister så ofte gjør. 

Meninger

I sitt innlegg i Dagbladet mener SVs Torgeir Knag Fylkesnes at Høyre- og Frp-regjeringen tar Norge i motsatt retning av FNs bærekraftsmål og argumenterer som Donald Trump gjennom å håndplukke løsrevne data for å bekrefte sitt bilde. Det skal særlig være innen likestilling, klima og ulikhet denne regjeringen har satt i revers.

Ingen trenger å ta mitt ord på det, jeg er jo tross alt i Høyre. Men Aftenposten hadde tidligere i år en gjennomgang av likestillingen i Norge etter tre år med Høyre og Frp i regjering. Den viste at det når er færre som jobber deltid, færre som tar ut kontantstøtte, andelen barn i barnehage har økt, andelen kvinner som har barn og jobber heltid har økt og det er rundt 41 prosent kvinner i styrene i allmennaksjeselskaper – bare for å nevne noe.

Så vi er på riktig vei, og det er bra, men regjeringen vil også mer. Derfor støtter regjeringen opp under programmer som bidrar til flere muligheter for både gutter og jenter som velger utdanning og yrker for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, videreutvikle trepartssamarbeidet om likestilling i arbeidslivet i samarbeid med hovedorganisasjonene og skal også gjennomføre et forskningsprosjekt om hva som fremmer og hindrer mobilitet sett i et kjønnsperspektiv. Knag Fylkesnes nevner reservasjonsrett for leger som eksempel på hvor fæl regjeringen er, en ordning som altså SV selv i regjering beholdt i åtte år og som ikke fikk en løsning før helseminister Bent Høie grep inn.

Når det gjelder ulikhet henviser Knag Fylkesnes til statistikk fra SSB, som viser at andelen personer med innvandrerbakgrunn i laveste inntektsklasse fordoblet seg fra 23 til 46 prosent de siste ti årene. Denne fordoblingen er et resultat av den urettferdige og lite bærekraftige asyl- og innvandringspolitikken SV presset frem i sin regjering. Da vi virkelig fikk testet bærekraften i denne politikken under migrasjons- og flyktningstrømmen i fjor, var det denne regjeringen som la grunnlaget for et asylforlik som skal sørge for at bare de som faktisk har krav på beskyttelse får det.

At innvandring av mange mennesker som flytter eller flykter fra land med analfabetisme, krig, konflikt og fattigdom, på kort sikt øker forskjellene burde ikke overraske. Ønsker man en «quick fix» på dette burde vi stenge grensene til alle som er i Norge i dag er på SVs ønskede nivå for økonomisk likhet. Det gjør vi selvsagt ikke. De som har krav på beskyttelse skal fortsatt få det uansett hvordan dette ser ut på likhetsstatistikken til SSB. Et sunt økonomisk velferdssamfunn har en politikk for både velferd og verdiskaping som sammen bidrar til å løfte folk der de er. Det kan bidra til midlertidige forskjeller. Ønsker man konstant likhet er helt riktig sosialismen løsningen. I land etter land viser det seg at sosialisme er ekstremt effektivt for å sørge for lik fordeling av fattigdom. Heldigvis er det bare 3,8 prosent av Norges befolkning som støtter denne politikken ved å gi sin stemme til SV.

Under sin presentasjon til FN om Norges innsats for å nå bærekraftsmålene vil statsministeren antakeligvis både understreke og bekrefte Norges innsats for å redusere klimautslippene med 40 prosent i forhold til 1990-nivåene innen 2030. Knag Fylkesnes største argument mot Høyre- og Frp-regjeringens klimapolitikk ser ut til å være at Frp faktisk sitter i regjering. Men Knag Fylkesnes har rett i at de siste framskrivningene for utslipp av klimagasser i Norge i 2020 vil ligge 3,2 prosent høyere enn nivået i 2014, men beslutningene som ligger til grunn for framskrivningene ligger mange år tilbake i tid. Utslippene på fastlandet ser ut til å ligge flatt til tross for at befolkningen og økonomien vokser. Det er gode nyheter for framtida, særlig når resultatene av denne regjeringens satsing på det grønne skiftet gjennom investeringer i infrastruktur, endringer i skatte- og avgiftspolitikk og satsing på miljøteknologi gir resultater.

Statsminister Erna Solberg trenger ikke tale med to tunger når hun skal presentere Norges resultater i forbindelse med bærekraftsmålene i FN. Hun kan med stolthet fremme dem med klar stemme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook