My styrkes: Volumet på det norske Forsvaret er på vei under et kritisk minimum. Skal vi klare å forsvare oss må vi ha en hær og et sterkt heimevern, skriver Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Mats Grimsæth / Forsvarets mediesenter / NTB scanpix
My styrkes: Volumet på det norske Forsvaret er på vei under et kritisk minimum. Skal vi klare å forsvare oss må vi ha en hær og et sterkt heimevern, skriver Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Mats Grimsæth / Forsvarets mediesenter / NTB scanpixVis mer

Debatt: Forsvarets langtidsplan

Norge risikerer å stå med den svakeste hær og heimevern siden 2. verdenskrig

Hvordan sikrer vi best et trygt, fritt og selvstendig Norge? Spørsmålet er bokstavelig talt av avgjørende betydning for Norge som nasjon.

Meninger
Tryge Slagstad Vedum, leder av Senterpartiet.
Tryge Slagstad Vedum, leder av Senterpartiet. Vis mer

Stortinget behandler i disse dager Forsvarets langtidsplan. Planen vil bestemme hvilket forsvar Norge skal ha om fem, ti og tjue år. Senterpartiet mener at tiden er inne for at alle partier kommer tilbake til forhandlingsbordet med mål om et forlik, og at partirundene som bare går mellom Ap, Høyre og Frp avsluttes.

Vi i Senterpartiet er kritiske til planen regjeringen har foreslått. Den er kun halvferdig. Mens regjeringen vil ha store investeringer i fly og ubåter, skyver den investeringer i Hæren og Heimevernet ut i en usikker fremtid. I stedet for å investere i materiell og soldater nå, ønsker regjeringen å utrede.

Senterpartiet frykter at regjeringen bruker denne utredningen som påskudd og at sannheten er de ikke har satt av nok penger til å sikre nødvendige investeringer i Hæren og Heimevernet.

Regjeringen hevder den ikke vil investere nå fordi den ikke vet hvordan fremtidens hær og heimevern bør se ut. Dersom regjeringen er usikker på dette, hvorfor foreslår den å begynne nedbyggingen av Heimevernet på 7000 mann, å avvikle Sjøheimevernet og å legge ned tre av Heimevernets baser?

Mener regjeringen det er utdatert å ha menn og kvinner over hele landet, trent og motivert for å trygge objekter og innbyggere mot en rekke ulike trusler?

Forrige langtidsplan vedtok at Norge skulle videreutvikle og styrke Hæren. Dette er ikke fulgt opp av regjeringen. Det er dramatisk. For at hovedsystemene i Hæren - artilleri, kampluftvern, kampvogner og stridsvogner - skal kunne virke sammen, må alle kapasitetene være oppgraderte.

På samme måte som en ny Iphone ikke kan fungere optimalt sammen med en gammel Nokia, kan ikke en oppgradert kampvogn brukes hensiktsmessig sammen med utdaterte stridsvogner eller artilleri.

Regjeringens påstand om at vi ikke kan vite om en mekanisert hær er nødvendig er oppsiktsvekkende. En rekke rapporter og studier har vist at vi trenger en mekanisert brigade. Senest ute var forsvarssjefen, som anbefalte nettopp dette i sitt fagmilitære råd. Å sikre en mekanisert brigade er også akkurat det NATO ber Norge om å gjøre. Både Russland og NATO-land over hele Europa moderniserer nå sine brigader.

Er det klokt for Norge sammen med Island og Luxembourg å være ett av svært få NATO-land uten en velfungerende hær?

Nye jagerfly og ubåter er viktige investeringer som Senterpartiet støtter. Men fly og ubåter trygger ikke Norge alene. General H. R. McMaster, en av vår tids mest anerkjente militære strateger, konkluderte under sitt besøk i Norge med følgende: Soldater på bakken vil ikke bli mindre, men mer viktig i årene som kommer.

Som tidligere forsvarssjef Harald Sunde har uttalt: «Norge risikerer i henhold til utkastet til langtidsplanen å stå med den svakeste Hær og Heimevern vi har hatt siden 2. verdenskrig».

Senterpartiet mener at Norge ikke kan vedta en langtidsplan som ikke sikrer oss en velfungerende hær og et sterkt heimevern. Å styre Norge med et mangelfullt forsvar over så lang tid, er ikke akseptabelt.

Som vi har sett de senere år, kan den sikkerhetspolitiske situasjonen endre seg raskt. Våre interesser endrer imidlertid lite. Også om 30 år vil Norge ha en sentral geostrategisk plassering, med en lang kystlinje mot nord. Vi vil fortsatt være et land med svært ettertraktede og verdifulle naturressurser. Vi vil fremdeles ha en relativt liten befolkning.

Og vi vil med all sannsynlighet fremdeles være nabo til en stormakt.

Forsvarssjefen advarte i sitt fagmilitære råd mot konsekvensene av en nedbygging av Hæren og Heimevernet. Risikoen knyttet til reduksjoner i landmakta kunne «i liten grad kompenseres av NATO, med mindre det stasjoneres styrker på norsk jord til daglig (..)»

Forsvarssjefen slo fast det sunn fornuft tilsier, nemlig at «uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen». Med andre ord: Skal vi klare å forsvare oss må vi ha en hær og et sterkt heimevern.

Volumet på det norske Forsvaret er på vei under et kritisk minimum. Dersom Stortinget vil redde Hæren og Heimevernet, har vi nå to valg: Enten må vi prioritere annerledes, eller så må vi øke forsvarsbudsjettet. For å redde Hæren og Heimevernet, er Senterpartiet villige til å gjøre begge deler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.