Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Norge rundt på lette føtter

Solid, men mer presenterende enn problematiserende.

BOK: Årsak: Ingen intellektuell prestisje står på spill.

Biskop Gunnar Stålsett forsikrer i sitt innslag at Kirkemøtet i 2003 slo fast at «kondomer ikke bare er etisk forsvarlige, men nødvendige for et ansvarlig seksualliv». For ordens skyld - biskopen skriver ikke dette med ironi i sin artikkel om troslivet og dets utfordringer.

Langsomt

De fleste har jo fått med seg dette for en god stund siden og har heldigvis latt være å vente på kirkemøtets godkjennelse. Vedtaket hadde, ifølge biskopen, en klar adresse: Vatikanet. Vatikanet forbyr bruk av kondomer også i ekteskap hvor den ene er hiv-smittet eller aids-syk. Dette er den største «etiske belastningen på det økumeniske fellesskapet i dag».

«Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem?» spurte Henrik Wergeland våren 1831. Hans artikkel var et kraftig oppgjør med religionen. Kirkene trengte en «Totalreformation», fordi de hadde frambrakt et «Opdragelsessystem» som hadde brakt «Folkemasserne ned til Dyr-Sløvhed». Men han forbarmet seg: «Stakkels Pope, du tager dig en Dram, svarer 'Visvas', og stryker dig om Skjægget.»

Gunnar Stålsett tar til orde for å overkomme strid mellom religionene ved å lete etter egen tro i andres tanke og egne tanker i andres tro. Dette minner om den resepten Wergeland foreskrev i 1831: Prestene skulle bli skolelærere og «fremstå som Talsmænd for en almeenantagelig Lære, for en Tro-Harmonia».

Kunst og kultur

Dinamos verk om Norge gir flere grunner til å dvele ved begynnelsen av det 19. århundret. Hovedredaktørene alluderer når de forsikrer om at «Norge» skal gi leserne en bedre presentasjon av Norges land og folk til en statistisk-topografisk tradisjon. Den fikk sitt første komplette uttrykk nettopp fra 1820- 1835 med Jens Krafts «Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge» i seks bind. Verket «Norges Land og Folk topografisk statistisk beskrevet» var en oppfølging av Krafts verk i over 20 bind fra 1885 til 1918.

Merkantilismens dalende stjerne preget likevel Jens Kraft. Verket tok landet i besittelse gjennom ord, statistikk og kart. Det opplyste borgerskap måtte vite hvilken vei elvene rant, hvor skogen var dypest og fjellene høyest. I sitt indre så det kanaler og møllehjul, gruver og velteplasser. Det var nyttige bøker, som hadde seinere avleggere i praktverksjangeren som «Norge i det nittende århundrede» fra 1900, her fikk tradisjon, kultur og kunst bred plass.

På samme måte som Jens Krafts norgesbeskrivelse henger igjen i merkantilistiske forestillinger, viser det seg at Kåre Valebrokk også står med ett bein i merkantilismen. Han hevder i sin artikkel om næringsliv og økonomi at så å si all økonomisk utvikling og vekst i Norge har vært eksportledet. Det vil si at rikdom og velstand er et resultat av handelsoverskudd med utlandet. På den annen side er han en svoren tilhenger av frihandel og arbeidsdeling, men altså uten å akseptere den arbeidsverditeorien som lå til grunn for Adam Smiths argumentasjon for å gå inn for nettopp frihandel og arbeidsdeling.

Fire redninger

Ifølge Valebrokk er Norge blitt reddet av utlandet fire ganger: I 1850 da engelske skip ikke lenger ble foretrukket ved frakt av varer til og fra øyriket, da Sam Eide fikk utenlandsk kapital for å starte elektrokjemisk industri i 1905, Marshall-hjelpen etter krigen og endelig da Phillips fant Ekofisk-feltet i 1969.

Han hevder at da oljen kom, ble den økonomiske utviklingen forandret. Men for det første er Norges utvikling når det gjelder industriens relative størrelse ganske lik andre europeiske land. Det er også grunn til å tro at Norge uten oljen ville ha hatt enda mindre industri. Veksten i leverandørindustrien til oljenæringen har ført til at nettopp industrisysselsettingen på Vestlandet ikke har hatt den samme nedgangen som på Østlandet.

Utenrikspolitikk, natur, kunst, lyrikk og maleri, samferdsel, utdanning, idrett og mat og drikke behandles i egne kapitler før verket rundes av med en presis liten Norges-statistikk i tekst, tabell, kart og figurer.

Niels Chr. Geelmuyden har skrevet miniportretter av kjente nordmenn. Et heldigere grep er kanskje bruken av kunstfotografer som har fått illustrere hver sin måned. Savnet av Tom Sandberg er stort. Dag Alvengs «Sti med skygge» fra Koster er storartet, og de to jentene Vibeke Tandberg har fotografert i juni er til å bli forelsket i.

Den tradisjonen verket står i er tørket inn, og ved lesningen forstår man hvorfor. Boka skal være et alternativ til røykelaksen og fenalåret på det store og økende bedriftsgavemarkedet. Boka utgis på engelsk og tysk til utenlandskontaktene. Den er ikke beregnet for dem som sitter i mottak og venter svar på asylsøknaden. De trenger andre bøker.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media