KRITISK:  Den spellemannvinnende Tommy Tokyo er ute med sitt første album på norsk. Foto: Trine Sirnes/Warner
KRITISK: Den spellemannvinnende Tommy Tokyo er ute med sitt første album på norsk. Foto: Trine Sirnes/WarnerVis mer

Norge sett fra Tommy-land

Tommy Tokyo debuterer med kritisk konseptalbum.

ALBUM: Bare et drøyt år etter sin forrige plate, «We Blister and We Bleed» er Tommy Lorange Ottosen fra Onsøy alias Tommy Tokyo ute med en ny plate, 15 år etter at han debuterte med EP-en «Knucklesandvich», med bandet Piggyback.

Tittelen på den nye plata, «Hev deg over det derre der», er omkvedet i sangen «TV Show», som handler om Olav Thon.

Tommy Tokyo møtte den spartanske finanskongen i et TV-show. Det dreier deg sannsynligvis om «Grosvold», i 2008. Thon er ikke tilfeldig valgt. Her representerer han noe som ser tilforlatelig og jovialt ut, men som irriterer sangeren på linje med en «en slintre mellom tenna» eller et seil som har slitt seg og står og blafrer i toppen av en mast.

Dette er for øvrig Tommy Tokyos første album med norske tekster.

En sørgesang Tommy Tokyo gir blaffen i de som hevder at konseptalbumets epoke er over og at vi er inne i ei tid da det er enkeltlåta som teller.

Dette albumet handler om Norge. Første sang henviser til det som skjedde på Utøya. Etter hvert er dette en krevende sjanger, men «Eventyret ute» er en myk og melankolsk sørgesang, framført i duett med Siri Nilsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig er den opptakten til en serie sanger som kritiserer fenomener som kunstig befruktning, abort, skjønnhetstyranni, pengejag, forfengelighet, sosialdemokratisk humbug, iskald politikk som ikke ser «det lille livet», i det hele tatt «en dystopisk framtidsvisjon», som det litt overtydelig blir kvernet på en av sangene.

Musikalsk er dette budskapet svøpt i en krassere form enn den Tommy Tokyo skapte på det forrige albumet.

Musikken er mindre Neil Young-influerte, mer både satirisk og krass. Bak den lyse røsten til Tommy Tokyo er Gøran Grini på piano og orgel en trofast følgesvenn, mens Lars Lundevall fra deLillos bidrar med en fresk elektrisk gitar på flere av låtene.

Kontrasten «Arbeiderklasseroyalisten» summerer opp det Tommy Tokyo savner i «vårt oljedynasti».

Sosialistene har glemt hva de opprinnelig sto for og hengitt seg til et tanketomt luksusliv.

Som en motvekt til de ironiske sangene følger et par låter som markerer kontrasten til alt det som får sangeren til å bli mismodig og kritisk. «Hymne til Liv» er en kjærlighetsvise om å overvinne frykten for sine egne følelser og satse alt når sjansen er der, om sjelepleie og verdien av å flytte utenbys.

På «En gutt», som avslutter albumet, synger fembarnsfaren Tommy Tokyo om å se barn når de står der «med hjertet i hånda».

Tommy Tokyo kommer relativt skadefri fra sin debut på morsmålet. Emnene han velger, innbyr til å gå i patos-fella. Men den unngår han nesten hele veien.

Her er verken anstrengte metaforer eller eksempler på altfor sterk rimnød. Tommy Tokyo lager gode melodier.

Som kritiker bruker han ikke slegge, men poesi. Han står trist og hoderystende på sidelinja av hovedstrømmen. Åpenhet og redelighet har alltid vært hans styrke.

Denne kvaliteten blir enda tydeligere når han velger å framføre sine betraktninger på norsk.