OPTIMISTISKE: I Norge kan den digitale utviklingen gi muligheter for å flytte produksjon hjem igjen, skrier Iselin Nybø (V) og statsminister Erna Solberg (H).
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
OPTIMISTISKE: I Norge kan den digitale utviklingen gi muligheter for å flytte produksjon hjem igjen, skrier Iselin Nybø (V) og statsminister Erna Solberg (H). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Norge skal bli digital vinner

Vår ambisjon er at Norge skal bli et av de mest nyskapende landene i Europa de neste ti årene. Forskning og høyere utdanning er nøkkelen til å lykkes.

Meninger

I dag samler vi noen av de viktigste beslutningstakerne og klokeste hodene innen akademia, samfunns- og næringsliv for å få nye innspill til vår politikk. Denne årlige begivenheten kaller vi Toppmøtet om forskning og høyere utdanning.

Årets møte handler om mennesker og teknologi, med vekt på digitalisering. Det er det femte i rekken av toppmøter, og temaet kunne ikke vært mer relevant.

Teknologien vil endre mye i samfunnet i årene fremover. Vi ser robotisering, 3D-print og nye materialer, sensorteknologi, tingens internett, stordata og kunstig intelligens. Alt dette vil påvirke oss, også på måter vi ennå ikke kan vite noe sikkert om.

Teknologien endrer ikke de overordnede målene for regjeringens politikk, eller våre grunnleggende behov, hverken som individer eller samfunn. Men teknologien endrer forutsetningene for å nå målene vi har for det norske samfunnet. Regjeringen vil skape et bærekraftig velferdssamfunn. Det handler om å skape flere arbeidsplasser, få flere i jobb og grønn omstilling. Vi vil jobbe for å ta vare på et samfunn med små forskjeller og tillit mellom folk. Det krever at vi omstiller oss, utnytter mulighetene teknologien gir og tar tak i utfordringene den skaper.

Norge har gode forutsetninger. Digitaliseringen gir oss store muligheter for å effektivisere og gjøre ting enklere, både i privat næringsliv og offentlig sektor. Det betyr at vi vil kunne tilby bedre tjenester og samtidig bruke skattepengene mer effektivt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Digitaliseringen gir folk mulighet til å få økt makt i eget liv, enten det gjelder hjelpemidler som kan gjøre det enklere å bo hjemme lengre når vi blir syke og gamle, eller verktøy som gjør det enklere å kommunisere med myndighetene og ha oversikt over sine tilbud og rettigheter.

Samtidig er det mange som er bekymret for utviklingen. Teknologien vil også kunne ta over oppgaver som i dag utføres av mennesker. Vi må ta denne uroen på alvor. Samtidig er regjeringen overbevist om Norge er godt rustet for å utvikle nye bedrifter og skape nye arbeidsplasser. Vi har høy kompetanse, konkurransedyktige bedrifter og et godt utbygd velferdssystem. Vi er blant de landene i verden som i størst grad har tatt den digitale teknologien i bruk. Vi har også lang erfaring med å være et høykostland, der konkurransen må vinnes med andre midler enn stor innsats av arbeidstimer.

I Norge kan utviklingen gi muligheter for å flytte produksjon hjem igjen. Når Norsk Titanium på Eggemoen printer skreddersydde flydeler i titan akkurat når kunden skal ha dem, sparer de både lagerplass og transporttid, samtidig som den avanserte produksjonen gir arbeidsplasser her i Norge istedenfor i et lavkostland. Teknologien gir muligheter for mange norske bedrifter – hvis vi klarer å omstille oss og ta dem i bruk.

Omstilling krever kunnskap. Skal vi lykkes med den omstillingen vi står i, må vi bli et av de mest nyskapende landene i Europa de neste ti årene. Det er grunnen til at regjeringen satser så tungt på kunnskap, forskning og innovasjon.

Dersom vi skal øke produktiviteten, sikre fremtidens velferd, og realisere lavutslippssamfunnet, er vi avhengig av forskning, ideer og løsninger som kan bidra til omstillingen. Vi trenger gode kandidater fra høyere utdanning som ser og griper mulighetene den teknologiske utviklingen gir.

I fjorårets Perpektivmelding påpekte vi at høy faglig og akademisk kompetanse må være vår fremste styrke i møte med digitalisering og automatisering. Vi trenger kompetente folk til å utvikle ny og forbedre eksisterende teknologi. Minst like viktig er evnen til å omsette de teknologiske endringene til bedre og mer effektiv produksjon av varer og tjenester.

Mange har både viljen og evnen som trengs. Ta for eksempel selskapet Spacemaker, som startet opp i 2016. De har tatt mål av seg å revolusjonere byggebransjen ved hjelp av kunstig intelligens, slik at bransjen kan spare store mengder tid og ressurser. Løsningene Spacemaker bruker er en del av et 4-årig forskningsprosjekt, og selskapet har mottatt støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Vi er klare for handling. Hvordan kan vi legge til rette for flere slike nyvinninger? Det er utfordringen vi gir til deltakerne på dagens toppmøte. Er det områder det bør forskes mer på? Er det typer av kompetanse vi mangler? Er det behov for endringer i regelverk? På overordnet nivå vet vi nok om hvordan digitalisering vil påvirke samfunnet. Vi er klare for handling.

De rådene vi får vi i dag skal vi ta med oss i arbeidet med å revidere Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Langtidsplanen, som vi la frem i 2014, har vært en suksess. Inkludert budsjettforliket på Stortinget for statsbudsjettet 2018, har det borgerlige flertallet økt bevilgningene til FoU med 9,2 milliarder kroner i forrige periode. De konkrete opptrappingsplanene vi satte oss i den første versjonen av langtidsplanen er oppfylt.

Nå skal vi sette oss nye mål, og langtidsplanen er vårt viktigste dokument for å gi retningen på hvordan de rekordstore bevilgningene til forskning og utvikling skal brukes. Vi forventer å få nyttige innspill til hva som må gjøres for at Norge kan dra best mulig nytte av mulighetene digitaliseringen gir. For det er mye som står på spill. Vi må skape nye eksportnæringer og arbeidsplasser i Norge, slik at vi kan utvikle enda bedre offentlig velferd.