Oljefondet, overvåkning og Kina:

Norge skal ikke tjene penger på overvåkning av minoriteter i Kina

Svak etikk i Oljefondet.

«UTDANNINGSSENTER»: Bildet viser et såkalt utdanningssenter i uigurenes uavhengige region Xinjiang i Kina. Foto: REUTERS/Thomas Peter/File Photo
«UTDANNINGSSENTER»: Bildet viser et såkalt utdanningssenter i uigurenes uavhengige region Xinjiang i Kina. Foto: REUTERS/Thomas Peter/File PhotoVis mer
Meninger

Oljefondet tredoblet i fjor investeringene i et kinesisk selskap som leverer overvåkingsutstyr til myndighetene i landet. Utstyret blir bl.a. brukt til overvåking av den etniske minoriteten uigurene. Ifølge Aftenposten har Oljefondet aksjer til en verdi av nesten 1.2 milliarder i de to teknologiselskapene Hikvision og Dahua. Generalsekretæren i Amnesty Internasjonal i Norge, John Peder Egenæs, sier investeringene er et åpenbart brudd på de etiske retningslinjene i Oljefondet. Disse reglene skal bl.a. hindre investeringer i virksomheter som bidrar til grove brudd på grunnleggende etiske normer og menneskerettighetene.

Kina er en ettpartistat som kontrollerer og overvåker landets innbyggere. Likevel står de ti millioner uigurene i en særstilling når det gjelder brudd på menneskerettighetene. De siste årene har myndighetene i Beijing gått kraftig til verks for å forhindre politisk uro i denne muslimske minoriteten. Ifølge det amerikanske utenriksdepartementet er mellom en og to millioner uigurer plassert i interneringsleire de tre siste årene. Det er trolig den største masseinternering verden har sett siden andre verdenskrig.

Elektronisk utstyr, levert av de to selskapene Oljefondet har investert i, spiller en viktig rolle i undertrykkelsen. Myndighetene bruker avansert utstyr som bl.a. benytter seg av ansiktsgjenkjenning og telefonsporing, ifølge Aftenposten. Oljefondet har økt sine investeringer i elektronikkselskapet Hikvision kraftig, samtidig som foretakets rolle i kontrollen av uigurene ble stadig bedre dokumentert.

Johan H. Andresen, forvalter av en av Norges største privatformuer, er leder i Etikkrådet for Oljefondet. Han sier til Aftenposten at rådet på generell basis er opptatt av hvilke muligheter teknologi gir for misbruk. Men ifølge Andresen finnes det ingen «forhåndsindikasjon» på om et selskap som selger teknologien kan holdes ansvarlig for eventuelle grove brudd på menneskerettighetene.

En etisk glideflukt som Johan H. Andresen her legger opp til, er svært uheldig. Bruken og konsekvensene av teknologi må være et hovedspørsmål for rådet som er satt til å vokte det etiske regelverket. Uten slike vurderinger blir Oljefondets etikk like fast som en gummistrikk. I det aktuelle tilfellet finnes det overveldende kunnskap om teknologi, brudd på menneskerettighetene og ansvar. Deler av det ansvaret ligger i Oljefondet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.