FF-35: Norges første F-35 kampfly ble rullet ut på Lockheed Martin-fabrikken i Fort Worth i den amerikanske delstaten Texas for to år siden. Men skal Norge ha 40 eller 52 fly? 40 holder, mener kronikkforfatteren. bFoto: Laura Buckman / NTB Scanpix
FF-35: Norges første F-35 kampfly ble rullet ut på Lockheed Martin-fabrikken i Fort Worth i den amerikanske delstaten Texas for to år siden. Men skal Norge ha 40 eller 52 fly? 40 holder, mener kronikkforfatteren. bFoto: Laura Buckman / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Forsvaret

Norge skal kjøpe kampfly til over 260 milliarder kroner. Det er de 52 elefantene i rommet

Forliket om landmaktens framtid viser at hæren og heimevernet taper, når pengene allerede er bundet opp i 52 rådyre kampfly.

Meninger

Forhandlingene om landmakten ble avsluttet sist tirsdag. På viktige punkter greide SV og flertallet å forbedre regjeringens forslag: Det ble et flertall for at Hæren skal få bedre stridsvogner allerede i 2019, og vi fikk stoppet den varslede nedbyggingen av Heimevernet. Men om hæren får tilstrekkelig helikopterstøtte er fortsatt høyst uklart, og diskusjonen om man skal svekke andre bataljon på Skjold det samme. Flertallets avtale gir ikke landmakten det løftet som trengs, og skyver på viktige beslutninger om hærens framtid.

SV-LEDER: Audun Lysbakken.
SV-LEDER: Audun Lysbakken. Vis mer

En sterk landmakt er viktig av flere grunner. For det første kan det bidra til avspenning heller enn opprustning. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder er i endring. Russland har de siste årene ført en mer aggressiv politikk, samtidig som de ruster opp sitt eget militære. USA styres av en president som sår tvil om Natos vilje til å forsvare sine mindre allierte, en politikk som kan føre til økte spenninger internasjonalt. Det er åpenbart at Norges geostrategiske posisjon generelt, og den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen spesielt, gjør det nødvendig for Norge å bygge opp et sterkt nasjonalt forsvar som er i stand til å løse et bredt sett av oppgaver, også uten alliert hjelp.

For det andre trenger Norge en sterk landmakt for å ivareta vår egen suverenitet og mulighet til å føre en selvstendig utenrikspolitikk. Uten et sterkt landforsvar blir vi mer avhengige av alliert støtte, også for mindre oppgaver. Vi ser allerede tegn til dette med utplasseringen av de amerikanske soldatene på Værnes, som kan se ut til å bli der i lang tid framover. Vi hører også om diskusjoner om utplassering av flere amerikanske soldater lenger nord. Hvis vi må søke hjelp fra USA og Nato for å løse oppgaver vi egentlig bør klare helt fint selv, blir det vanskelig å drive en selvstendig sikkerhetspolitikk på andre områder. Et sterkt nasjonalt forsvar er en forutsetning for å kunne drive selvstendig utenriks- og sikkerhetspolitikk. En forutsetning for å kunne tenke selv, og ikke la Donald Trump tenke for oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor er det skuffende at flertallet ikke ble enige om et forlik som ga landmakten det løftet den trengte. Grunnen til at flertallet på Stortinget ikke lyktes med det, er at de ikke har råd til det. For det som ikke ble diskutert, er beslutningen om å kjøpe kampfly til over 260 milliarder kroner. Det er de 52 elefantene i rommet.

260 milliarder er mye penger. Hvis en legger til at usikkerheten rundt levetidskostnadene kan være betydelig større enn det departementet har tatt inn over seg, gir det grunn til bekymring for utviklingen av forsvaret totalt sett. Kampflykjøpet binder opp så mye penger at det rett og slett ikke er nok igjen til å styrke de andre forsvarsgrenene og skape et balansert forsvar.

Den gode nyheten er at det ikke er for seint å snu, i alle fall delvis. Stortinget har så langt bare gitt tilslutning til at vi skal kjøpe 40 fly. Dersom vi stopper på det antallet, vil det være mulig å finne penger til flere av satsingene som trengs i andre deler av forsvaret.

Forsvarsdepartementet har selv regnet ut at hvis en kutter antall kampfly fra 52 til 40, en moderat nedjustering, vil vi spare om lag åtte milliarder i investeringer og omtrent 220 millioner hvert år i drift de neste tiårene. Det handlingsrommet kunne løst de fleste konfliktene i landmaktforhandlingene. Det hadde gitt rom for å diskutere helikopter, penger til heimevern og penger til å styrke andre bataljon i Troms.

Å kutte i antall kampfly er også helt i tråd med det flere av våre nære allierte gjør. Nato-land som Storbritannia, Italia og Nederland har alle vedtatt et markant lavere antall enn først planlagt. I Norge er situasjonen en annen. I de første analysene fra 2012 ble det lagt til grunn at «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet» kunne oppnås med 27–42 fly.

Men heller enn å konkludere på noe mellom 27 og 42, endte ambisjonen på 52. Det er litt som Winston Churchill uttalte da Storbritannia skulle kjøpe åtte rådyre krigsskip for over 100 år siden «Admiralene ba om seks skip. Økonomene ga oss fire. Vi ble enige om et kompromiss på åtte». I forbindelse med behandlingen av langtidsplanen for forsvaret uttalte flere, inkludert generalmajor Odin Johannessen, seg kritisk til hvor dyre disse flyene faktisk nå har blitt, og mente at vi måtte vurdere å kutte i antallet. Så la oss gjøre som våre andre allierte, godta et moderat kutt i kampfly og bruk pengene på noe annet og mer fornuftig.

I valgkampen prøvde flere av partiene å insistere på at vi har råd til alt, heller enn å se på hvordan vi reelt sett kan omprioritere pengene i forsvaret. AP, SP, H og Frp sier de har løsningen på problemene ved å øke rammene til forsvaret opp til to prosent av BNP innen 2024. Det betyr over 20 milliarder økning av forsvarsbudsjettet på få år. Det er et helt urealistisk mål. Ingen partier har vist i sine alternative budsjetter hvordan de skal nå det målet, eller vært ærlige på hvordan det vil svekke muligheten til viktige satsinger i andre deler av velferdsstaten.

Vi ser også at når det blir reelle forhandlinger, klarer ikke flertallet som støtter toprosentmålet å finne penger til nødvendige investeringer. Når det kommer til å gjøre reelle investeringsbeslutninger, feiger de ut. Mens kampflyene er den økonomiske elefanten i rommet, er toprosentmålet et luftslott.

Å kutte i kampfly og heller satse på landmakten sikrer et forsvar som ikke er innrettet for å bidra til Natos krigføring utenlands, men som er bygd opp for å forsvare Norge. Et forsvar som sikrer beredskap i svært sårbare havområder i Nord-Norge. Et forsvar som sikrer balanse mellom forsvarsgrenene og som faktisk legger opp til en struktur som vi har mulighet til å finansiere, uten at vi samtidig må bygge ned velferdsordninger eller gjøre andre usosiale kutt for å få det til. Stortingsflertallet bør ta til fornuft, og slutte å krangle om gamle helikoptre og kutte i kampflykjøpet.

Det vil sikre oss et sterkt nasjonalt forsvar.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook